Lenk-o-rama

For et par år siden innførte jeg vanen med å blande tekster jeg hadde skrevet selv med lenker til saker på nett som interesserer meg. Den tråden plukker jeg opp i dag. Dette er det åttende innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Kristin Storrusten, norsk bloggpionér og opphavskvinnen bak den fantastiske nett-tegneserien Sivilstatus, har startet kongeblogg. Eller, egentlig tror jeg det er en tiarablogg som Kristin prøver å gjøre marginalt mindre lettsindig gjennom å plassere den i sjangeren "kongestoff". Jeg er republikaner av så mange grunner, men elsker Kristins kunnskapsrike og vittige skrivestil. Og enhver blogg som publiserer bilder av dronning Margrethe av Danmark er en blogg jeg vil lese.

Jeg hører mye på podkast for tiden, og en jeg liker godt når jeg stort sett vil underholdes og mores, er Reply All: A Show About the Internet fra Gimlet Media. Særlig spalten Yes Yes No, der redaksjonens to nett-kyndige forklarer nettfenomener for den noe akterutseilte grunnleggeren av Gimlet, er fine glimt inn i hvordan internettetkultur utvikles og spres.

Liker du god pastasaus, men ikke å lage mat? Prøv Marcella Hazans smørtomatsaus. Det mest kompliserte skrittet består i å skrelle en løk og dele den i to, og sausen er så god at jeg i perioder har spist den to ganger om dagen. Jeg har tilpasset oppskriften til norske forhold og bruker to bokser knuste tomater fra Mutti, 60 gram smør og én gul løk. Jeg pleier å blande pasta og saus med en raus neve revet parmesan før jeg serverer retten.

Dette ble visst en utgave av lenk-o-rama blott til lyst, så da passer det fint å avslutte med å vise frem fenomenet hamsterrumpevideoer. Det finnes flere titalls youtube-snutter viet fenomenet "hamster prøver å komme seg inn i litt for trang åpning mens rumpa dens tyter ut på en komisk måte".

Even in these garish times

But I do think you have to watch out, even in these garish times; you have to watch out for the point at which the splendor collapses into absurdity. Maybe they are all watching out, all the old women I see on Queen Street: the fat woman with pink hair; the eighty-year-old with painted-on black eyebrows; they may all be thinking they haven’t gone too far yet, not quite yet. Even the buttercup woman I saw a few days ago on the streetcar, the little, stout, sixtyish woman in a frilly yellow dress well above the knees, a straw hat with yellow ribbons, yellow pumps dyed-to-match on her little fat feet—even she doesn’t aim for comedy. She sees a flower in the mirror: the generous petals, the lovely buttery light.

Alice Munro i novellen Bardon Bus fra samlingen The Moons of Jupiter

Jeg både vil og ikke vil passe på. For tiden er jeg opptatt av rødoransje, og ser for meg at jeg kan gå inn i alderdommen som en slags rødoransje versjon av Mia Berner. Det er vel ikke det verste.

En helt vanlig kropp

Jeg var over tjue år gammel før jeg tenkte om en helt vanlig mann med en helt vanlig mannekropp at «han der er tjukk». At han der, han på førtifem eller kanskje femtifem, med dobbelthake og en mage som presser mot skjorteknappene, han er tjukk.

En venninne klaget over at faren hennes begynte å bli feit. Han var en helt vanlig femtiåring, mosjonerte mye, lange, slanke lemmer, men nå med en liten kulemage. Jeg skjønte ikke hva hun mente. Feit? Han hadde bare sånn kropp. Lang og tynn med en bul på midten. En helt vanlig kropp.

At kvinner var tjukke, det så og tenkte og mente jeg hele tiden.

En helt vanlig kvinne på femti år, med hengende pupper og litt ekstra fett over mage og rumpe, hun var feit. Tjukk. Og i tillegg: kanskje litt deprimert, grå, trist, lei, kjei. Stygge klær, så jeg, på den kroppen. En grå og lut mann med bul på magen og slapp skjorte og bilbukser var bare en helt vanlig mann. Ikke mer og ikke mindre. En helt vanlig kropp.

På samme tid som jeg så disse tjukke kvinnene og ikke så de tjukke mennene, klippet jeg håret helt kort med maskin. Jeg trasket rundt i min brors avlagte feltbukser og kjøpte feltstøvler i str. 37, ville være kvinne på min egen måte. Og håpet at jeg ikke ville bli hengete og feit og grå og deprimert når jeg ble eldre.

Jeg var over tjue år gammel før jeg tenkte om en helt vanlig mann med en helt vanlig mannekropp at «han der er tjukk», og jeg fikk sjokk da jeg oppdaget det. Det tenkte jeg på da jeg leste om fr.martinsens sure feminisme:

Og du, min unge venn, du kommer også til å se sånn ut når du blir 60. For du kommer mer eller mindre til å beholde den stilen du har nå med ørepynt og hår og klær. Og da, kommer de som er yngre enn deg til å peke. Da er det din tur. For det er ikke form og farge det er noe feil med, det er hvem som bærer det. Uansett hva kvinner over 50 bærer, blir det feil. Dette vil skje deg også, med mindre du ser til satan å bli feminist.

Lenk-o-rama

Egenprodusert tekst står på vent for tiden, men jeg synes lenkedeling er en fin måte å holde bloggen lunken på. Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det sjuende innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

To blogger jeg har fått sansen for den siste tiden er Notisboka (om skolepolitikk med mer) og Grønt og fint (om matlaging og annet, med en miljøvennlig vri), begge med samme opphavskvinne. Gode tekster og fine bilder for en dag man vil surfe litt rundt. Eller kanskje følge fast, med feedly, som jeg gjør.

Føler jeg meg ekstra surmaget en dag, tar jeg en tur innom skikk og bruk-spalten til Magdalena Ribbing, Fråga om hyfs och stil i DN.se, og ler av hva svenskene ergrer seg over. Det er godt vi er flere surpomper her i verden.

Forrige uke lærte jeg at marsvin er dansk for nise-familien (se også nederst her), så et dansk marsvin kan fort finne på å være en hval. Nabospråk er rare greier. Nå skal jeg nok bruke litt tid på å lese i Den Store Danske, fordi oppslagsverk gjør dagen bedre.

Her er et marsvin. NB! BONUS!: KATT.

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det sjette innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Dagbladet-journalist Inger Merete Hobbelstad fører en god blogg, og får skrevet det jeg selv mener om Kathrine Aspaas' raushets-evangelium med tilhørende nylig debatt: «Vekten på hvor viktig det er å være trygg, å bli støttet, å kunne sette sjøbein i seg selv og stå støtt også når det stormer, og bevisstheten om at dette er så lett bestandig, er av det gode. Men så er det så lett å blåse det opp, påklistre det en altfor høy prislapp og bruke det som onesize-visdom også i situasjoner der det ikke hører hjemme [...] Og plutselig er vi i en My Little Pony-episode med manus av George Orwell.»

Har du ett eller flere barn i omgangskretsen? Har du begrenset med plass hjemme, men trenger noen sysler du kan ta frem når de er på besøk? Klistremerkebøker - også kalt aktivitetsbøker med klistremerker - kan være det du leter etter. De finnes for de fleste aldersgrupper frem til tenåringsstadiet, tar liten plass, og kan brukes om og om igjen. Undersøk din nærmeste bokhandel eller søk på internett for konkrete tips. Jeg kjenner noen som jeg tror ville ha glede av denne.

En av mine favorittbloggere, fr.martinsen, har en viktig tekst om politiets twitring ute på journalisten.no: «Livet gir de fleste av oss erfaringer, de vi kjenner og er glad i er også folk som ikke får til livet sitt så godt. Som ruser seg og lukter vondt, noen som blir altfor redde, noen som utagerer. Og om vi ikke alltid klarer å beherske oss selv, vil vi ikke at elendigheten skal være gjenstand for andres spøk. Og av de profesjonelle venter vi, at de oppfører seg profesjonelt. Spøkene sine kan de ha på kontoret.» fr. martinsen kommenterer også politiets reaksjon på hennes tekst her.

Første halvdel av mars har gått litt trått. Da er det mye oppmuntring i å se på denne filmen og tenke på at det finnes hamstereiere som går langt for å glede gnageren sin:

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det femte innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Jay Miranda har samlet lenker til bloggene til et knippe tjukke damer med fet stil, ta en titt på bildene!

Vi diskuterer ofte hvordan den ikke-innvandrede majoriteten ser på den innvandrede minoriteten. På bloggen Bak rosa burkaer og gula mullaskjegg kan du lese om hvordan minoriteten ser på majoriteten, og hvorfor dette perspektivet er viktig: «Ingen kan ikke bygge en bro alene, men å ro alene er mulig. Kanskje er vi i stedet roere, som ror mellom to øyer, og når vi når majoritetsøya kan vi, ved tale og væremåte, forsikre majoriteten om at de små figurene de ser gjennom kikkerten, når de skuer mot minoritetsøya, hverken er eksotiske eller farlige. Men hvem ror den andre veien? Hvem forsikrer dem som ikke kan ro, eldre, ressurssvake eller/og resignerte at de er ønsket?»

På bloggen Vårljos skriver Kristine Tofte fint om da det gikk opp for henne at unge gutter får lite kroppskontakt. Dult borti en gutt, du også!

Og til slutt: Forrige uke skrev jeg om løshår. Flickr-brukeren Bob B. Brown har delt en rekke bilder merket «Random weave sighting», tilfeldig observasjon av løshår. Vi ser remser og floker av løshår forlatt på parkeringsplasser og langs veikanter. Jeg liker prosjektet!

Typisk eksempel på henslengt løshår. Bildet tilhører Bob B. Brown og er delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Løshår

Mange kvinner bruker løshår! Enten hver dag, eller til spesielle anledninger. Både syntetisk hår og ekte menneskehår er i bruk.

Bildet viser løshår i en salong i USA, og tilhører John Kannenberg. Delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Løshår er et gammelt fenomen, tenk bare på avbildninger av hårfrisyrer fra oldtidens Egypt. Det varierer imidlertid hvor kulturelt akseptert det er å være åpen om at man fyller på sveisen:

While American women once hid the fact that they outsourced their fuller hair styles, a new generation of female starlets, including Jessica Simpson, Britney Spears and Fergie, openly admits to wearing other women’s hair.

Read more here: http://www.newsobserver.com/2013/02/28/2711689/desire-for-hair-extensions-fuels.html#storylink=cpy

- The News & Observer: Desire for hair extensions fuel a booming global market

Bloggere som Ulrikke Lund og Caroline Berg Eriksen («Fotballfrue») bruker begge løshår, og skriver gjerne om det, for eksempel her og her. En grunn til at de ikke legger skjul på bruken, er kanskje at de ofte annonserer for, eller samabeider med, salonger som spesialiserer seg på feltet. Det er for øvrig kostbart å kjøpe og få satt på løshår, hos salongen Hendrix Hair i Oslo begynner prisene på kr 5800. Og høsting av naturlig hår til bruk som løshår er et voksende marked. Som alle milliardindustrier gir også denne grobunn for etiske spørsmål, som først og fremst handler om hvor håret kommer fra.
 
Moderne løshår kalles gjerne «hair extensions» eller bare «extensions», også på norsk . I sammenheng med afrohår er det vanlig å snakke om «hair weaves» eller «weaves», men alle fire begreper brukes også om hverandre. Løshåret festes vanligvis med teip-remser inntil hårfestet, eller det sveises på med keratin. For krusete hår bruker man ofte fletteteknikker. Wikipedia har en utfyllende, engelsk artikkel om løshår, med flere eksempler på festeteknikker.

Bildet viser innfletting av løshår i en salong i Namibia, og tilhører David Roberts. Delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Det er ulike grunner til at kvinner bruker løshår. Noen vil skape en illusjon av tykkere og lengre hår, på samme måte som kvinner som fyller opp skautet sitt eller kvinner som bruker hårsmultring. Selv har jeg fint, nordisk hår, og kan aldri få en lang og tykk hårmanke à la rød løper uten å ty til løshår.

For kvinner med afrohår som ønsker glatt hår, kan løshår være et alternativ til etsende, kjemisk utglatting. Her er en blogger som påpeker at ferdig glattet løshår er mindre tidkrevende i hverdagen enn for eksempel mekanisk utretting med varme glattetenger eller krølljern. Her er en annen blogg som bruker de samme argumentene: Løshår er mer skånsomt enn kjemikalier og varme. Tidligere har jeg skrevet om det sosiale stigmaet ved krusete hår, og det er langt fra bare nigerianere som disse som drømmer om glatte lokker.

Jeg synes det er veldig interessant at mange kvinner har et så sterkt ønske om langt og tykt - og for noen: glatt - hår at de tar i bruk løshår, fylt skaut eller smultring for or å gi inntrykk av at de har det. Neste innlegg om hår kommer til å handle om kvinnehår som ikke vokser på hodet!

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det fjerde innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Jeg kan sitte lenge og beundre de dramatiske antrekkene Imaan Ali deler på The Hijablog. Ofte er det hodesjalet som er blikkfang. Bloggen er såpass pen å se på at den er verdt et besøk også for den som ikke er interessert i klær!

Mange er tilhengere av twitterkontoen til Oslo politidistrikts operasjonssentral. Det er mindre kjent at også operasjonssentralen i Andeby er på Twitter. (Varsel for sports-følsomme: Det er mest OL-nytt for tiden.)

Apropos sports-følsomme: Hva med et filter du kan legge til i Adblock plus for å gjemme sportsnytt, og særlig nyheter om OL, når du besøker Dagbladet.no og VG.no? Hvis du ikke allerede har installert Adblock plus, begynner du med å gjøre det. Åpne så Adblock plus i nettleseren din, og velg muligheten «Innstillinger». Velg «Filter preferences» og deretter «Add filter groups». I kolonnen som åpnes til høyre, der det står The selected group is empty, skal du lime inn filteret. Det gjør du ved å gå til denne siden, markere teksten, trykke Ctrl+C, og så gå tilbake til Adblock plus og klikke i den nevnte kolonnen før du trykker Ctrl+V. Velg «Close». Nå skal du kunne lese VG og Dagbladet sportsfritt.
Oppdatering: Nå inneholder filteret også Aftenposten.no! Hvis du alt har installert det, gjentar du bare prosessen.

Clara Lidström (UnderbaraClara) skriver om de negative reaksjonene hun har fått på at hun har begynt med mer reklame og flere sponsede innlegg på bloggen sin. Der en blogger som Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) først og fremst iscenesetter sitt eget utseende, har Lidström alltid skrevet om mer åpenlyst politiske emner - kjønn, livssyn, politikk og bærekraftig livsstil. Antagelig er det derfor leserne reagerer, fordi tekst om bærekraft og gjenbruk følges av reklame for forbruk. Også Eriksen får kritikk for sin holdning til reklame og sponsing, men bloggen hennes hander jo nettopp om å fremme forbruk av klær og skjønnhetsprodukter. Jeg har skrevet mer om hva Eriksen egentlig selger her.

Og til slutt: Hvordan går det når et ekorn prøver å gjemme en nøtt i pelsen til en berner sennenhund?

Kontroversielt krus

I USA er det stadig slik at afrohår som ikke er rettet ut, eller skjult under parykker eller påsydd løshår, kan oppfattes som kontroversielt.

Bevisstheten om krusete hår er større i USA, der svarte har en lengre historie enn i Norge, og der historien i tillegg bygger på slavehandel. Afrohår har sin egen subkultur, med sitt eget ordforråd, og med sine egne konnotasjoner:

Svarte, og da spesielt afroamerikanske, kvinners forhold til eget hår, er [...] et tema som stikker langt dypere enn mote. Det er skrevet bøker om hvordan det å nekte afrikanerne som ble hentet til USA som slaver, å stelle håret sitt, var en effektiv måte å bryte dem ned på. En måte å få afrikanere til å skamme seg over det de en gang var stolte av. «400 år uten kam» er blitt et begrep. Dermed er det ikke tilfeldig at ordet «nappy», ikke bare betyr ubehandlet afrikansk hår, men også gir assosiasjoner til ustelt hår, skittent hår, slavehår.

- Haddy N'jie (takk til Hanne for lenke)

Det er nesten 150 år siden slaveriet ble opphevet, men kampen om definisjonsmakten over de svartes hår fortsetter:

7 år gamle Tiana Parker fikk ikke lov av skolen til å gå med korte dreadlocks fordi det var en «motesveis» (faddish style). Tiana endte med å bytte skole. Den opprinnelige skolen valgte senere å fjerne afro og dreadlocks fra listen over eksempler på «motesveis».

12 år gamle Vanessa VanDyke hevder hun fikk en ukes frist på å klippe den lange afroen sin. Hvis hun ikke klippet seg, ville hun bli utvist fra skolen, som skal ha oppfattet frisyren som «distraherende». Heldigvis tok skolen til vettet etter mediedekningen.


Bildekreditering: Fra en frisørsalong i Harlem, New York. Bildet tilhører Ciro Miguel og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det tredje innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Både Hege Glad og fr. martinsen har nylig skrevet tekster om det sårbare ved å være et menneske som når som helst kan bli sykt og dø. Glad forteller om angsten ved det ukontrollerbare, mens fr. martinsen nærmer seg temaet fra en som gjerne vil vite hva kjente folk dør av (det vil jeg også).

Snusmumriken har lagt ut en liste over «diverse damebøker 30-40-tallet» som nå er tilgjengelig gjennom Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla. Selv er jeg nysgjerrig på titlene Vi går kjøkkenveien (1930), Barnebegrensning, fødselsregulering, fosterfordrivelse og preventive midler (1931) og Vi yrkespiker (1934).

Og til slutt: pupper! Alle slags pupper, på dette trykket som er tegnet av Flora Wiström, og som kan kjøpes her. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren. (Via hjartesmils tips.)

Godt hår på kjøkkenet

Kjenner du til begrepene «creamy crack»,  «good hair» og «the kitchen?

Bildet tilhører Steven Depolo og er delt under en CC BY 2.0-lisens.

Dette er uttrykk med mye kulturell og politisk bagasje. De knytter seg til krusete hår av afrikansk type, den slags krøller man på engelsk kaller «kinky».

«Creamy crack» - kremete crack-kokain - viser til antipermanentbehandlinger, konsistensen på kjemikaliene og hvor avhengighetsskapende behandlingen er for mange.

«Good hair» er et uttrykk som brukes av mange som ser glatt hår som idealet. En som har «godt hår» har afrikanske krøller som ligner mest mulig på slett hår.

«The kitchen», kjøkkenet, er et kallenavn på området ved hårfestet i nakken, der mange med afrohår har ekstra krusete og tørt hår. Én forklaring på uttrykket er at det gjerne var på kjøkkenet, der mor varmet metallkammer på komfyren, at mange barn med afrohår møtte sine første forsøk på å glatte og temme kruset.

Hanne var muligens den første som gjorde meg virkelig oppmerksom på alt som knytter seg til det å ha småkrusete hår - kulturen og estetikken, politikken. Selv har Hanne glatt og nordisk hår, men hun har adoptert en datter født i Etiopia og har lært seg å stelle datterens afro. Jeg kan anbefale alle innleggene hun har skrevet i kategorien afrohår. Tekstene og lenkene er lærerike, og bildene av datteren er nydelige.

Lenk-o-rama

Mange av bloggene jeg følger og vanligvis ville ha anbefalt er blitt forvandlet til adventskalendere og markedsplasser nå i desember. Derfor tar Lenk-o-rama pause til over nyttår. Nyt denne nøye utvalgte pausehamsteren så lenge!

Bildet tilhører Nehama Verter og er delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

Når man er innholdet i sitt eget magasin

Vi vet ikke noe særlig om Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue). Vi vet litt om hvor og hvordan hun bor, hvem hun er gift med, og noe om hvem hun omgås. Vi vet at hun har ett barn og to hunder, og at hun har utgitt en bok. Ellers vet vi hvordan hun beskriver kosthold og treningsregime, og vi får noen glimt fra cafébesøk og møter med familie.

Hvorfor skriver jeg at vi ikke vet så mye om henne? Jo, for hun skriver jo ikke om sitt eget liv. Hun gjorde kanskje det en gang i tiden, men så ble bloggen så populær at hun kunne leve av å bruke den som markedsplass. Nå er bloggen en ramme rundt annonser og sponsede innlegg, og så lenge hun merker annonseinnlegg godt, er det helt streit. Det blir som et hvilket som helst mote- eller skjønnhetsblad. Den industrien har sine egne kritikkverdige sider, men la oss se bort fra dem akkurat nå.

Problemer oppstår i skjæringspunktet mellom leserinteresse og hva Eriksen deler av livet sitt. For om det ikke er noen 1:1-forhold mellom liv og blogg, så selger hun illusjonen av å selge innsikt i livet sitt. Eriksen har selv kalt bloggen sin for et slags «magasin». Jeg tror få hadde tatt seg bryet med å å kjøpe Elle, Henne eller Det nye om innholdet besto av moteserier med én modell, fotografert av én fast fotograf og kledd opp fra én garderobe. Eller dersom de andre sakene i bladet handlet om ganske hverdagslige fenomener fra én persons liv – oppskrifter, treningsøkter – utformet og skrevet av én person. Derfor er den lille illusjonen om at vi, i tillegg til å få stoffet over, i tillegg får et innblikk i noens liv, viktig for å holde på leserne. Det er som med Knausgård, men med mindre selvforakt. Det betyr ikke at Eriksen lyver, men at vi ikke kan vite om hun lyver. Og vi kan i alle fall ikke vite hva hun utelater. Det er heller ikke poenget. Bloggen hennes er en fiksjon. Skal Eriksen ha noe å tilby annonsørene som hun lever av, må hun holde på leserne, og da må hun opprettholde illusjonen, eller fasaden, som noen velger å kalle det.

Men det er også her det blir vanskelig å håndtere kritikk på en rimelig måte. For hvis jeg skriver et sint leserbrev til Elle og klager på billedbruken i en reportasje – kanskje jeg mener at modellene de bruker er altfor ensartede i kroppsform og størrelse – sitter redaktøren med det overordnede ansvaret, og kan svare meg. Og det er nok lettere når redaktøren ikke samtidig er modell, stylist, formgiver, journalist og redaktør – og  byr på råstoff fra ytterkanten av eget liv – bak saken jeg klager på. For modell-stylist-formgiver-journalist-redaktør Eriksen skal det godt gjøres å holde på profesjonaliteten når hun møter kritikk, uten å kompromittere illusjonen om at vi følger livet hennes. Jeg synes ikke magebildet etter fødselen eller oppsummeringen av hvordan fødebagen fungerte er den verste måten å møte kritikken hun har fått i forkant av fødselen. Og illusjonen om at vi følger hverdagen til Caroline Berg Eriksen lever videre blant de mange leserne.

(Du kan google opp innleggene jeg nevner hvis du vil lese dem. Jeg synes ikke noe om forbruksmaset i bloggen hennes, og vil derfor ikke lenke mer enn nødvendig.)

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det andre innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Michelle, kjent fra bloggen The Fat Nutritionist, går gjennom forskning som vier hvorfor slankekurer ikke virker: «The question I’m asking here is, if diets fail for some proportion people, which they indisputably do, why is that? What is the reason? What are the specific mechanisms at work?»

Vidunderlige UnderbaraClara påpeker at vi gir sønnene våre et handikap om vi ikke oppmuntrer dem til å leke med omsorgsroller.

Hvordan skal han lære å vise omsorg?
Bildet tilhører Paolo og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Til sist synes jeg du skal unne deg en tur innom Willets Point i Queens, New York. fr.martinsen skriver et likefremt reisebrev fra et ingenmannsland der ulovlige innvandrere reparerer biler.

Hårsmultring

Skal det være en hårsmultring til morgenkaffen?

Bildet tilhører david roessli, delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

 Det er ikke bare kvinner med skaut som boler opp håret sitt. Vi har alle sett sekstitallets høysåter, som ble oppnådd med masse tupering, hårspray, og ifølge enkelte: en brødskalk inni hårvalken.

Bildet tilhører takenbyaymi2,delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

For tiden er det populært med store hårknuter, og da kreves det store mengder hår - eller noe som man kan fylle knuten med. Noen bruker en sokk med avklipt tå. De ruller den sammen rundt seg selv til den blir smultringformet. Andre skaffer seg en hårsmultring:

Bildet tilhører bloggeren Beauty's best friend,delt under en CC BY 3.0-lisens.

For å lage en hårknute med slikt fyll, setter man først håret opp i en hestehale. Så trer man smultringen utenpå hestehalen og drar den ned til roten, og dekker så smultringen med hår. Håret kan snurres rundt basen av knuten, eller festes seksjonsvis med hårnåler.

Bildet tilhører Dave Haygarth, delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Det som er særlig fascinerende med fylte skaut, er at kvinnens hår ikke skal ses av andre enn en utvalgt krets. Likevel skal vi alle få se det svulmende skautet og anta at håret er stort og fyldig. Har man udekket hår og en oppsats med hårsmultring, er det et poeng i seg selv at alle kan se det tilsynelatende tykke og lange håret. 

Både håroppsatser og skaut med fyll krever sine sett med ferdigheter og kunnskaper. Jeg tror det er mange av de samme beveggrunnene som ligger bak kjøpet av en hårsmultring og kjøpet av en volumizer for skaut. (Noen kvinner som dekker håret bruker dessuten hårsmultringer for å oppnå volum under sjalet.) Det er noe som er likt og noe som er forskjellig ved disse to praksisene, og jeg har en følelse av at likhetene og forskjellene kan fortelle oss noe interessant om kvinners skjønnhetsarbeid. Jeg sirkler meg mot hva det er, innlegg for innlegg.

Lenk-o-rama

I tiden fremover har jeg planer om å publisere en tekst jeg selv har skrevet annenhver uke. Kort eller lang, det blir som det blir. De ukene jeg ikke skriver selv, vil jeg publiserer et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste.

Dette blir det første innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Guri i Underveisbloggen deler skammen som veller opp i henne når hun leser Sofi Oksanens Stalins kyr og innser hvor lite hun vet om de baltiske landene, for ikke å snakke om fjernere strøk: «Min reaksjon er som sist jeg leste boka - min flauhet over egen uvitenhet. [...] Jeg vet lite og forstår lite. Jeg begriper ikke hva som foregår i Syria, bare at det er forferdelig. Jeg føler meg avmektig.  Men det er et oppdrag til meg selv. Ta dette ydmyke utgangspunktet og gå videre og være åpen for å forstå mer, lære mer.»

Sally McGraw bak bloggen Already Pretty reflekterer over den gangen hun overtalte en kunde til å begynne å bruke bh. 

Lindsay og Lexie Kite som driver bloggen Beauty Redefined har skrevet et innlegg om å sortere ut hvilke skjønnhetsrutiner man vil bruke tid og krefter på : «Taking inventory of our own beauty-related choices is crucial in a world that generates new “flaws” for women every week. Insufficient eyelashes? Unsightly underarms? Too-pale skin? Too-dark skin? The list is endless. Consciously answering this question for yourself is an extremely useful exercise.»

Og Lily Allen er tilbake etter en pause fra studio - med fengende låt, sint tekst og skarp musikkvideo samlet i Hard out here. OBS! Begge de følgende videoene har mye nakenhet og tabuord, og egner seg kanskje ikke i kontorlandskapet.  



I utgangspunktet ville jeg bare poste videoene til Allen og Thicke, men det har dukket opp sterk kritikk mot Allens bruk av svarte dansere. Hvis du vil vite hva enkelte reagerer på kan du lese Alex Macpherson på The Quietus eller Mia McKenzie på Black Girl Dangerous. Som feminist er jeg flau over hvor lite jeg vet om svarte og fargede kvinners kamp, og at min første refleks når noen påpeker fenomener som «white privilege» er at jeg tenker at det ikke finnes. Er det ikke det mange menn har svart når feminister påpeker undertrykkende strukturer? Om din refleks er som min, anbefaler jeg å følge lenkene over. 

For mer kontekst til Allens video kan du se Blurred lines, som Allens video parodierer og svarer på. Teksten er særlig grov: «Had a bitch, but she ain't bad as you / So, hit me up when you pass through / I'll give you something big enough to tear your ass in two»

Skautfyll

Visste du at en del kvinner som dekker håret bruker fyll inni skautet, slik at det ser ut som om de har mer hår?

Her er det neppe bare hår! 

Jeg synes det er spennende å lese om hvorfor andre lever livene sine som de gjør. De siste par årene har jeg kikket innom flere blogger som handler om å dekke håret. De fleste jeg har kommet over dekker håret av religiøse årsaker, og de bloggene jeg har lest mest i er skrevet av jødiske kvinner. Wrapunzel er en av de sentrale bloggene i nettmiljøene som diskuterer praksisen med tildekking. Den skrives av candadisk-israelske Andrea Grinberg.

Jeg ble overrasket da jeg fant ut at det visstnok er ganske vanlig å forstørre dulten baki nakken. Noen gjør det ved å sette håret opp i en knute og surre et skjerf rundt, før de dekker alt håret med et skaut. Eller de setter opp håret i knute, trer en raggsokk på, og binder så skautet rundt. Andre bruker forskjellige produkter kalt volumizers inni skautet. Her er noen eksempler på volumizere: 1, 2, 3. Jeg har lest forskjellige forklaringer på hvorfor kvinner velger å gjøre dette, fra at det er for å skape en bedre balanse i profilen til at det er for å late som om man har mer og fyldigere hår gjemt under der. 

Kvinnen til venstre bruker mest sannsynlig volumizer. 

 

Det siste synes jeg er fengslende! Å ville gjemme, men likevel friste. Alle som ser hodeplagget vil forestille seg et digert hår som får falle fritt når tørkleet tas av. Flere ganger har jeg merket meg kvinner med dekket hår og tenkt at det må skjule seg litt av et syn inni den digre dulten på bakodet.

Jeg kan også godt forstå at noen vil fylle skautet for å skape en annen profil. Selv har jeg prøvd skaut noen ganger, men med kort og tynt hår ser jeg bare rar ut, for profilen blir så flat bak. Når jeg går med bart hode, sørger jeg for å ha en frisyre som skaper litt volum i bakhodet, og jeg ser mange av mine barhodede søstre gjøre det samme.

Jeg har vært inne på plagget brystholder før. Et par ganger. Kvinner bruker bh blant annet fordi pupper i seg selv kan oppfattes som uformelige, utemmede, og vi må forme og løfte dem for at de skal bli akseptable. I tillegg forventes vi, i alle fall i Norge, å sørge for at stive brystvorter ikke synes gjennom klærne. Men selv om vi skal gjemme puppenes opprinnelige form, kan vi gjerne ha bh med silikonputer i for å skape en illusjon om at de er større. Fremheving og gjemming på samme tid, ikke ulikt skautene med fyll. Jeg har også hørt noen hevde at å sminke for eksempel leppene både gjemmer (den naturlige leppefargen) og fremhever (leppenes form).

 

Hva med litt ekstra rumpe, som du siden kan dekke til?

  

Hårdekkingsbloggene pirrer meg blant annet fordi de handler om en veldig konkret praksis, og utfordringer og gleder ved denne. De gir meg en mulighet til å se egne praksiser utenfra. Ved å lese om hårdekking reflekterer jeg over min egen sminke og mine egne bh-er.

Siden dette er Internett vil jeg understreke at jeg ikke mener å dømme verken skautbruk eller sminking. Eller bh-er med eller uten fyll. Eller dem som ikke bruker skaut eller bh. Jeg drodler om noen fenomener som jeg synes er spennende. Teksten berører forventinger til kvinners utseende, men en større diskusjon om dét blir fort et mye lengre innlegg. Kanskje kommer jeg tilbake til både brystholdere, kosmetikk, skaut og patriarkat ved en senere anledning.

Bildekreditering; 1 Street style city,delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens. 2 kamshots, delt under en CC BY 2.0-lisens. 3 ilmungo, delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

Kursendring

For drøyt to år siden opplevde jeg noe som dyttet livet mitt i en helt annen retning enn jeg hadde ventet. Jeg var veldig nær bomben som gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og det har preget tilværelsen min siden. De første månedene etter smellet greide jeg meg fint, fikk fast heltidsjobb og var travel med livet etter studiene.

Men så kom det en dag da det ikke gikk så greit lenger. Og den dagen ble til mange dager, dager preget av utmattelse og uro. Netter hvor jeg hadde mareritt etter mareritt og våknet ti-tolv ganger, mens jeg tidligere pleide å sove natten gjennom.

Det er slitsomt å bearbeide selve bombeangrepet. Det har vært skremmende å være redd for at livet aldri skal bli som før igjen.

Disse dagene som kom etter sammenbruddet har også ført til sorg. Først sørget jeg over alt jeg ikke har krefter til i den tilstanden jeg er i nå. Ikke i stand til å utføre det arbeidet jeg var så glad i. Ikke noe tyskkurs, crawling eller korsang. Sjelden ork til å treffe nevøene mine. Noen ganger har jeg følt at jeg avlyser flere avtaler enn jeg inngår. Siden ble jeg trygg nok til også å sørge over det jeg opplevde under terrorangrepet.

I dag vet jeg at jeg kommer til å bli bra igjen. Jeg får behandling som virker. Det vil ta lang tid før jeg igjen kan fylle livet mitt med alt jeg vil, men jeg vet at det tidspunktet vil komme. Og jeg har lyst til å skrive igjen.

Arbeidets velsignelse

Det blir ikke riktig å si at jeg nå har fått min første jobb. Jeg satt en del barnevakt tidlig i tenårene, og har hatt småjobber ved siden av skolegang og studier de siste ti årene. Men jeg har nylig fått min første jobb som bygger på studiene mine, og dét er en stor forandring. Jeg er nå fast ansatt som saksbehandler et sted i staten, og har dyktige og hyggelige kolleger. Det er ikke noe minus at jeg har fått et særskilt ansvar for seksjonens språkrøkt. Heller ikke fleksitidsordning eller betalt trening i arbeidstiden trekker ned. Dersom jeg nå bare får tid til å skrive litt her på strekke.net i tillegg, vil jeg si at arbeidslivet passer meg vel så bra som studentlivet.

Vatterte brystholdere (et øyeblikks innsikt)

Puppeplagg som skal gjøre puppene mindre puppeformede. Hva i all verden?