For drøyt to år siden opplevde jeg
noe som dyttet livet mitt i en helt annen retning enn jeg hadde
ventet. Jeg var veldig nær bomben som gikk av i Regjeringskvartalet
22. juli 2011, og det har preget tilværelsen min siden. De første
månedene etter smellet greide jeg meg fint, fikk fast heltidsjobb og
var travel med livet etter studiene.
Men så kom det en dag da det ikke gikk
så greit lenger. Og den dagen ble til mange dager, dager preget av
utmattelse og uro. Netter hvor jeg hadde mareritt etter mareritt og
våknet ti-tolv ganger, mens jeg tidligere pleide å sove natten
gjennom.
Det er slitsomt å
bearbeide selve bombeangrepet. Det har vært skremmende å være redd
for at livet aldri skal bli som før igjen.
Disse dagene som kom etter
sammenbruddet har også ført til sorg. Først sørget jeg over alt
jeg ikke har krefter til i den tilstanden jeg er i nå. Ikke i stand
til å utføre det arbeidet jeg var så glad i. Ikke noe tyskkurs,
crawling eller korsang. Sjelden ork til å treffe nevøene mine. Noen
ganger har jeg følt at jeg avlyser flere avtaler enn jeg inngår.
Siden ble jeg trygg nok til også å sørge over det jeg opplevde
under terrorangrepet.
I dag vet jeg at jeg kommer til å bli
bra igjen. Jeg får behandling som virker. Det vil ta lang tid før
jeg igjen kan fylle livet mitt med alt jeg vil, men jeg vet at det
tidspunktet vil komme. Og jeg har lyst til å skrive igjen.
Hei, der var du jo!
SvarSlettDen siste setningen. Jeg tror på det. Det gjelder i alle fall for meg, formuler det som er mulig å formulere. Det lufter ut, det gjør noe klarere. Av og til tenker jeg bedre mens fingrene mine taster.
Ja, her er jeg! Det er litt av hvert jeg vil skrive om, merker at det tar tid å komme inn i skrivetenkingen igjen. Jeg har noen utkast under arbeid. Hvor mye jeg skriver om 22. juli får jeg se an, jeg har vært veldig ambivalent til å nevne det overhodet. Men jeg kjente at det satt som en propp som gjorde det umulig for meg å blogge mer uten å være innom det, og det er deilig å ha dratt ut proppen.
SvarSlettSå godt å høre fra deg igjen! *Varme tanker*.
SvarSlett@abre Ja, her er jeg! Det er fint å ha lyst til å skrive igjen, og det er fint at det faktisk er gamle lesere som stikker innom og leser og legger igjen spor. Takk for varme tanker!
SvarSlettNok en selvransakelse endte med begrepet "bekreftelseshore", og plutselig slo det meg hvem som introduserte meg for uttrykket. Godt å se at du er tilbake igjen.
SvarSlett