mandag 16. september 2013

Kursendring

For drøyt to år siden opplevde jeg noe som dyttet livet mitt i en helt annen retning enn jeg hadde ventet. Jeg var veldig nær bomben som gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og det har preget tilværelsen min siden. De første månedene etter smellet greide jeg meg fint, fikk fast heltidsjobb og var travel med livet etter studiene.

Men så kom det en dag da det ikke gikk så greit lenger. Og den dagen ble til mange dager, dager preget av utmattelse og uro. Netter hvor jeg hadde mareritt etter mareritt og våknet ti-tolv ganger, mens jeg tidligere pleide å sove natten gjennom.

Det er slitsomt å bearbeide selve bombeangrepet. Det har vært skremmende å være redd for at livet aldri skal bli som før igjen.

Disse dagene som kom etter sammenbruddet har også ført til sorg. Først sørget jeg over alt jeg ikke har krefter til i den tilstanden jeg er i nå. Ikke i stand til å utføre det arbeidet jeg var så glad i. Ikke noe tyskkurs, crawling eller korsang. Sjelden ork til å treffe nevøene mine. Noen ganger har jeg følt at jeg avlyser flere avtaler enn jeg inngår. Siden ble jeg trygg nok til også å sørge over det jeg opplevde under terrorangrepet.

I dag vet jeg at jeg kommer til å bli bra igjen. Jeg får behandling som virker. Det vil ta lang tid før jeg igjen kan fylle livet mitt med alt jeg vil, men jeg vet at det tidspunktet vil komme. Og jeg har lyst til å skrive igjen.