torsdag 18. februar 2010

Avledning

Det franske ordet for "underholdning", divertissement, kan føres tilbake til verbet divertir, "å avlede" - det vil si "å avlede oppmerksomheten". Vi kan ane den latinske roten vertere, "å snu", "å vende", "å endre", både i substantivet og i verbet. På norsk kjenner vi igjen meningsinnholdet i et av synonymene til underholdning, atspredelse.

Vertere er også roten til det latinske ordet for "(rygg)virvel", vertebra. Jeg hadde en fransklærer som demonstrerte etymologien til verbet divertir ved å legge en hånd på hvert kinn og snu hodet brått i en annen vinkel. Slik fikk hun frem både elementet "å vende, avlede", og slektskapet med "vertebra": hun vred halsvirvlene i en annen retning, slik at hun måtte feste blikket på noe annet. Det å avlede oppmerksomheten fikk et fysisk aspekt - det er noe du gjør, du gjør det selv, og du bruker kroppen for å gjøre det.

Min erfaring er at dersom jeg avleder oppmerksomheten min ofte nok, i tilstrekkelig lange perioder, får jeg etterhvert behov for å avlede oppmerksomheten min fra det at jeg avleder oppmerksomheten min. Det er en utmattende øvelse.

Kan du kjenne fotsålene dine mens du leser dette? Merker du åndedrettet ditt? Holder du pusten, puster du raskt, er du avslappet i magemusklene? Avleder du oppmerksomheten din fra noe viktig idet du leser disse ordene?

tirsdag 9. februar 2010

Jeg er ikke borte,


jeg er bare ute og går meg en tur.

onsdag 6. januar 2010

Hvordan jeg bruker Knausgård

Som jeg skrev i kommentarfeltet til Idaho: jeg vet ikke om jeg synes at de tre første delene av Karl Ove Knausgårds seksbindsroman Min kamp er så veldig god litteratur. Språket er inkonsekvent, redigeringen er slapp, og det som har båret min interesse gjennom alle disse sidene er temaet fremfor formen. (Ironisk, ettersom Knausgård selv vektlegger formen noe så innmari.)


Hvordan noen andre lever livet sitt, både hverdagen og balingen med store og små problemer og tanker, det er spennende å lese om. Det er bare et utsnitt, noe er sikkert bevisst diktning, annet er feilaktig fordi Knausgård husker feil, og alt sammen utgjør et bilde som Knausgård av en eller annen grunn ønsker å vise verden, mer enn det utgjør et objektivt målbart bilde av Knausgård selv.

Kikking, sier noen - javel. Er det noe jeg vet lite om, er det hvordan andres hverdagsliv kan arte seg i detalj. Jeg vet en del om de andre som utgjorde hjemmet jeg vokste opp i, jeg vet en del om ham jeg lever sammen med i dag, jeg vet en del om de aller nærmeste vennene mine. Om andre mennesker - hva de synes om å handle dagligvarer, om de liker å bæsje, hva slags ønsker de har og har hatt for livet, hva de er redd for - vet jeg jo nesten ingenting. Slik er det for de fleste. Men jeg er nysgjerrig, faget mitt er sosiologi, og selv om jeg stort sett beskjeftiger meg med større strukturer enn enkeltmennesket, hadde jeg vel ikke studert sosiologi om jeg ikke var nysgjerrig på hvordan mennesker er. Jeg leser skjønnlitteratur, jeg leser blogger, og der får jeg vite noe. Og jeg leser Knausgård.

søndag 3. januar 2010

Ikke akkurat haute couture

Jeg eksperimenterer litt med sotte-couture om dagen. Ullklær, skjerf, tjukke sokker og pysj er mine sikreste stalltips for vårtrendene.




Kunnskapsforlagets norske ordbok:
sott [-o-] -en, -er ( litt., eldre betegnelse for) hard, ofte dødelig sykdom: sotten rev fra dem tre barn; (i alm. spr. i sms.) sykdom: far-, gul-, vatersott
Etym.: gno. sótt , besl. med syk, søke

Kunskapsforlagets fransk-norske orbok:
sot, -te
I adj.
1 dum, fjollet, tåpelig
2 forfjamset, forlegen, forvirret
II subst. dumrian, fjols, tåpe; (hist.) narr sot-l'y-laisse m (matlaging) lekkert, lite stykke ovenfor gumpen (på fjærkre) sottise f dumhet; bommert, tabbe; (barns) gal strek • dire des sottises à (også) være grov mot, fornærme sottisier m samling brølere (sagt, skrevet av kjente forfattere)