fredag 30. mars 2007

Samtale med en finansmann II

Jeg: - Er du glad for at du ikke er lingvist?
Finansmann: - Hahahahahjahhh!

...

Finansmann: - Du er kanskje litt smittet av lingvismen?
Jeg: - Det er fare for det, ja.
Finansmann: - Hm.

torsdag 29. mars 2007

I går kveld, på 20-bussen mot Galgeberg:

En kvinne i tjueårene sitter og sover på setet sitt. Kjæresten har ikke fått sitteplass, han står ved siden av. Ledningen fra et sett hodetelefoner går fra hennes ører ned i hans jakkelomme.

Er ikke dét kjærlighet, så vet ikke jeg.

mandag 26. mars 2007

Trangt i hodet

Hvorfor må Esben Esther Pirelli Benestad stæsje seg opp som et juletre for å legitimere at hin tidvis kaller seg ”kvinne”? Eventuelt: Hvorfor må hin kalle seg ”kvinne” for å legitimere at hin stæsjer seg opp som et juletre?

Hvorfor syns jeg det er morsomt når jeg finner mascara for menn på H&M? Så morsomt at jeg må gi det i julegave til storebroren min?

Hvorfor tenker jeg ”you go, girl!” når M & G fra kvinnekoret skal bli jurister, mens kjærestene deres er henholdsvis tømrer og maskinfører?

Hvorfor er jeg stolt over at Pingu faktisk ble ingeniør da hun ble stor?

Hvorfor spør foredragsholderen på Pakistansk studentersamfunns motivasjonsseminar om det blir mye "fjas" på styremøtene, "nå når styret består av sju jenter"? Hvorfor spør han om det, når han skal runde av et seminar arrangert av selvsamme styre? Et seminar som har hatt over 20 forskjellige talere og artister på storscenen på Chateau Neuf, et seminar som har hatt noen hundre deltagere, og som åpenbart har vært en en suksess? Og hvorfor kaller han dem "jenter", når de vitterlig er kvinner?

Fjas?

Det er lett å tenke at vi har kommet langt, men det er fortsatt ganske trangt i hodet. Både i mitt og i ditt.

tirsdag 6. mars 2007

Barndomsminne, rart i hodet, søndagsminne

Barndomsminne

Hjemme hos foreldrene mine er det et stort og bredt skjærebrett innebygd i kjøkkenbenken. Da jeg var liten, hendte det at Mamma dro brettet helt ut og dekket på til frokost for broren min og meg. Så satt vi der på tripptrappstolene våre, jeg gumlet ristet kneip med Soya soft og jordbærsyltetøy, drakk melk og kjente på følelsen av merkedag.
Etter at jeg ble eldre, har jeg fått vite at denne oppdekningen bare fant sted når foreldrene mine hadde dårlig tid. Det var en kjappis-løsning, rett og slett. For dem. For meg var det høytid.

Rart i hodet

Koret hadde sunget julesanger og ballader for en liten gruppe fanger på Ila. Etter konserten var det satt av en halvtime til "sosialt samvær", som fangevokterne sa. Jeg satt ved et bord sammen med fire-fem av fangene. Vi drakk brus og spiste nøtter og klementiner. Praten gikk tregt, men én av mennene ville gjerne snakke. Han var vennlig og intelligent, og stilte høflige spørsmål. Han lurte på hvor langt jeg var kommet i studiene. Han fortalte at han også studerte juss, i fengselet. Han lå noen år foran meg.
Senere ble denne mannen flyttet til en åpen anstalt, og slapp ut på permisjon. Nå er han siktet for drapet på en tidligere ungdomssekretær i LO. Politiet mener han kjørte rundt med liket i bagasjerommet i flere dager før han ble tatt.

Søndagsminne

Da jeg gikk tur forbi Schous plass sist søndag, så jeg en håndfull mennesker som sto og ventet på at biblioteket skulle åpne. Fint.

mandag 5. mars 2007

Samtale med en finansmann

- Det er ikke jeg som kjøper skoene, de kjøper seg selv.
- Det der høres ut som en klein eufemisme for at du er impulsshopper.

PØH!

(Dersom noen skulle tro at dette betyr at jeg er på vei for å la de drittbillige støvlettene jeg så hos Ramona Skosalong kjøpe seg, vil jeg understreke at dét har jeg aldri gjort. Dessuten er det lenge siden.)