Dagens "akademiske" gjennombrudd

Jeg bør alltid lage fire-fem middager søndagen før jeg går inn i studiemessig panikkarbeidsuke. Ordentlig mat demper smerten ved blodslit.


(Et annet gjennombrudd)

Sånn kan et studieløp også være

Jeg begynte å studere kriminologi i 2004 fordi jeg var interessert i strafferett og straffesystemer. I løpet av det første året med kriminologi savnet jeg de juridiske perspektivene, og hoppet over til jusstudiene.

Etter to år med juss var jeg lei av det pedagogiske opplegget på jussen i Oslo. Dessuten greide jeg ikke å interessere meg noe videre i emner som selskapsrett og obligasjonsrett, så å gjøre ferdig en juridisk utdannelse fristet ikke.

Jeg valgte å gjøre ferdig bachelorgraden min i kriminologi i stedet, med juss som støtteemner og frie emner. Mens jeg skrev bacheloroppgave, syns jeg det var fælt ikke å kunne bruke mer av jusskunnskapene mine. Veilederen min, som var rettssosiolog, ba meg flere ganger om å tone ned det juridiske preget i teksten. Jeg oppfattet dette som meningsløst, ettersom jeg tok mål av meg til å drøfte en paragraf i den nye utlendingsloven i lys av kriminologisk teori. Og så skulle ikke jussen være relevant? Jeg lurte fælt på om jeg egentlig hørte hjemme i akademia, og i hvilken disiplin jeg eventuelt passet inn.

Fem år etter at jeg begynte å studere kriminologi - fordi jeg var interessert i strafferett - tar jeg mastergrad i rettssosiologi. Jussen får jeg bruke, den sosiologiske forståelsen jeg har fått gjennom kriminologistudene tar jeg med meg - og interessefeltet mitt er for tiden spesiell forvaltningsrett. Både svært nær utgangspunktet mitt, og samtidig et stykke unna. Jeg tilhører samme institutt som da jeg begynte ved UiO, og har hele tiden holdt meg til juridisk fakultet. Jeg er stadig opptatt av rettslige problemstillinger. Men både perspektiver, metoder og rettsområde ligger delvis utenfor kriminologien.

Jeg skrev dette for å prøve å oppsummere for meg selv hvordan jeg havnet her hvor jeg er nå. Det er ingen vits i å legge skjul på at jeg har grått mye underveis, og tvilt både på valgene jeg har tatt og mine egne evner og muligheter. Da jeg begynte, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle hoppe frem og tilbake mellom instituttene. Det har ikke hjulpet at universitetsstudier i dag preges av modultenkning og tidspress - jeg så aldri for meg muligheten til å sette sammen et studie som interesserte meg helhjertet. Men i dag er jeg fullstendig sikker på at det er i rettssosiologien jeg hører hjemme. Jeg elsker faget mitt, og har stor glede og nytte av den litt uvanlige sammensetningen av samfunnsfag og juss.

Mettet

250 g tørre, røde bønner
1 stor løk
4 ss nøytral matolje, f.eks. rapsolje
1-2 ss salt
1/2 ts chilipulver

Legg bønnene i rikelig med vann over natten. Hell av vannet, ha bønnene i en gryte med friskt vann. Kok opp og la det koke i en times tid. I mellomtiden skreller og grovhakker du løken. Stek den myk på middels varme.

Hell bønnene i et dørslag og skyll dem godt med kaldt vann. Nå skal du mose alle ingrediensene - bruk blender eller stavmikser. Jeg har alt i en bolle og kjører det jevnt med stavmikseren. Ha i mer olje hvis du ønsker en smidigere masse. Fordel mosen i fem porsjonspakninger og sett dem i fryseren.

Ta med en porsjon bønnemos på jobb/skole/studier hver dag. Spis mosen til brød - eller som jeg gjør: smør den på grovt knekkebrød rett før du skal spise. Pynt gjerne med tomatskiver, rødløk, persilledusk eller paprika.

Sunt, godt, billig - og veldig, veldig praktisk.

Du kan like gjerne gå hjem fra lesesalen

når du har skrevet "effiktivitet", "instutusjonalisering" eller "apllication" mer enn tre ganger i løpet av en halvtime.

Sosiologi av lov/lawsociology

Jeg har 290 studiepoeng, eller oppunder 100 vekttall. Har lært noe. Men jeg lurer fortsatt på når jeg skal bli vant til å lese tekst på engelsk eller fransk, og notere på norsk samtidig.

Ja, det lurer jeg på.

[Redigert: Uavhengig av antall år med høyere studier, faller jeg tilbake på min avdøde historielærers PØSK-skjema nå som jeg leser et oversiktsverk over rettssosiologiens historie. Jeg føler trang til å sortere alle opplysninger i et system med fire kolonner - én for politiske tema, én for økonomiske, én for sosiale og én for kulturelle forhold. - PØSK, PØSK, PØSK, sier det i hodet. Jeg ønsker denne gamle traveren velkommen i mangel på annen studieteknikk. Velkommen!]

Stensilkunst på Sofienberg lyste opp en tur i regnvær.

Hedenskapets nød

Da har jeg forsikret meg om at jeg ikke er registrert som medlem i statskirka. I tillegg har jeg meldt meg inn i Human-Etisk forbund. De som måtte bekymre seg for min udødelige sjels frelse, får stemme i sammen med Nilssen og Andersen: