Nylært

Jeg skrev en gang en småpoetisk tekst om vaner jeg har plukket opp fordi jeg har vært glad i ulike mennesker.

I dag har jeg et uventet tillegg til lista: Jeg syns potetgaffel er et smått genialt redskap.

Dét var da vel en god refleksjon fem timer før muntlig eksamen?

Sippa og Gumman

Jeg leste gjennom gamle blogginnlegg, og fant et fra 2007 der jeg har skrevet om Lilla Gumman.

Lilla Gumman bor i Orléans i Frankrike nå. Likevel dukket hun opp på utdrikningslaget mitt i februar. Jeg blir litt sippete når jeg ser bildet av meg idet jeg får øye på Gumman og innser hvem hun er. Snakk om å være glad som en fireåring!

Aldri så godt at det ikke er galt for noe

Fordel med store svelgesmerter: Vaniljesaus rykker opp fra klassen "dessert" til klassen "mat".

Ulempe med store svelgesmerter: Vaniljesaus regnes som mat, men får den samme emne bismaken som alt annet man spiser.

Voluminøs tøs

Kanskje ikke så lurt å følge den volum-ivrige vennens tips om å føne håret med hodet opp-ned. Tydeligvis ikke noe for én med hår av typen porøst, nordisk:




Bra den volum-ivrige vennen har Photobooth, så jeg kan henge ut meg selv med øyeblikkelig virkning.

Hva hjelper det å forsøke å legge fordommene til side? (fylla)

Neste og siste stasjon: Trondheim. Avstigning på venstre side.

Hurra og velkommen!

La oss gå på pianobar.

Flaskeøl koster tjue kroner.

Ja, pianomannen spiller Mambo no. 5.

Ja, pianomannen spiller Summer of 69.

Ja, pianomannen spiller Fairytale.

Ja, pianomannen spiller Fairytale for fjerde gang. Med synthkomp, denne gangen også. Vil vi synge felesolen?

God natt og farvel. Apokope meg både her og der.

Å åpne diskusjonen

Kriminolog Nils Christie har i mange år vært opptatt av å bruke språket på en måte som inviterer så mange som mulig inn i samtalen. Nå har han skrevet en bok som samler tanker om emnet, Små ord for store spørsmål.

Et av Christies viktigste poenger er at faguttrykk som siver ut i forskningsformidlingen, bidrar til å lukke temaene for diskusjon. I boka løfter han frem gode grunner til at samfunnsfag ikke bør lukkes og holdes innen "stammen" av fagfolk. Som han påpeker: Hans bok Hvis skolen ikke fantes kunne ha fått tittelen Utdanningsinstitusjonen som mottaker av residualkategorier i høyindustrialiserte samfunn. Da måtte språket i boka fulgt opp tittelen. Jeg legger til: Ville en sånn bok blitt lest og drøftet utenfor en spesialisert fagkrets? Hvis skolen ikke fantes ble dét.

Og hva er målet med å drive samfunnsforskning? Det er noe mer enn å kartlegge og tallfeste sosiale fenomener, selv om kartlegging og tallfesting kan være avgjørende - ikke minst har kartleggingen av tingenes (begredelige) tilstand vært avgjørende for sikringen av fangers rettigheter i Norge de siste 40 årene. Men dét var en digresjon. Det jeg prøver å få frem, er at jeg stor sans for Christies ideal for samfunnsforskerens virke:

Noe av det viktigste er kanskje å oppgradere folks egenerfaringer, hjelpe mennesker til å utforske sine egne erfaringer, gjøre erfaringene gyldige og derved gjøre erfaringenes bærere tryggere. Trygge på at de gjennom sitt liv har erfart noe viktig, noe som gir dem mulighet for å forstå tilgrensende temaer, og derved med uttalerett på mange arenaer. Kanskje samfunnsforskeres viktigste rolle er å skape forutsetninger for at folk skal se at de vet noe, og derved også se at de er noe verd.*

I de diskusjonene som jeg ofte følger i blogger - mellom studenter og nattresepsjonister og fysikere og kulturkjerringer - blir fagordene mindre brukbare, utvekslingen av tanker og erfaringer viktigere. Jeg syns det er bra. Jeg blir klokere av det.

*Små ord for store spørsmål, side 53-54.

Ungkvinne

Jeg tror jeg spikret ungkvinnegraden min i dag. Ja, det tror jeg faktisk. Det betyr at jeg til høsten kan meske meg med rettssosiologi og atter rettssosiologi.

Det kan feires på to måter: enten med rødvin, eller med mer rødvin.

Alternativ to var mest fristende.