En venninne klaget over at faren hennes begynte å bli feit. Han var en helt vanlig femtiåring, mosjonerte mye, lange, slanke lemmer, men nå med en liten kulemage. Jeg skjønte ikke hva hun mente. Feit? Han hadde bare sånn kropp. Lang og tynn med en bul på midten. En helt vanlig kropp.
At kvinner var tjukke, det så og tenkte og mente jeg hele tiden.
En helt vanlig kvinne på femti år, med hengende pupper og litt ekstra fett over mage og rumpe, hun var feit. Tjukk. Og i tillegg: kanskje litt deprimert, grå, trist, lei, kjei. Stygge klær, så jeg, på den kroppen. En grå og lut mann med bul på magen og slapp skjorte og bilbukser var bare en helt vanlig mann. Ikke mer og ikke mindre. En helt vanlig kropp.
På samme tid som jeg så disse tjukke kvinnene og ikke så de tjukke mennene, klippet jeg håret helt kort med maskin. Jeg trasket rundt i min brors avlagte feltbukser og kjøpte feltstøvler i str. 37, ville være kvinne på min egen måte. Og håpet at jeg ikke ville bli hengete og feit og grå og deprimert når jeg ble eldre.
Jeg var over tjue år gammel før jeg tenkte om en helt vanlig mann med en helt vanlig mannekropp at «han der er tjukk», og jeg fikk sjokk da jeg oppdaget det. Det tenkte jeg på da jeg leste om fr.martinsens sure feminisme:
Og du, min unge venn, du kommer også til å se sånn ut når du blir 60. For du kommer mer eller mindre til å beholde den stilen du har nå med ørepynt og hår og klær. Og da, kommer de som er yngre enn deg til å peke. Da er det din tur. For det er ikke form og farge det er noe feil med, det er hvem som bærer det. Uansett hva kvinner over 50 bærer, blir det feil. Dette vil skje deg også, med mindre du ser til satan å bli feminist.
Dette var interessant. Jeg har aldri tenkt på det sånn før, at vi har ulike oppfatninger av hva som er tjukt ut fra hvor gamle vi er og kjønn. Den må jeg tenke mer på..!
SvarSlettJeg har nettopp laget en Facebook-gruppe for temaer om samfunn, kommunikasjon og kultur. Dette innlegget ditt passer perfekt inn i den settingen. Har du lyst til å dele det?
Facebook-gruppa finner du her: https://www.facebook.com/groups/samfunnspraten/
Hei, jeg har ingen Facebook-profil, men du kan gjerne dele innlegget på mine vegne om du vil! Jeg setter pris på deling, selv om jeg ikke har lagt til rette for det med ikoner for ulike sosiale medier.
SvarSlettJeg ble så sjokkert fordi jeg tenkte på alle de kvinnene jeg hadde dømt så hardt, mens mennene hadde fått være i fred for det strenge blikket mitt. Og så tenkte jeg på hvordan jeg hadde lært (eller lært meg) å se sånn på kvinnene.
Jeg skulle ønske jeg hadde greid å putte kvinnene inn i den kategorien mennene før befant seg i, sånn at jeg ikke tenkte sånn om noen, men det har vel heller blitt slik at mennene har glidd inn i den strengt bedømte kvinnekategorien. Jeg jobber med saken, altså. Det fr.martinsen har skrevet de siste årene har gitt meg et annet ord på de voksne og vanlige kvinnekroppene og klærne de bærer, i det minste.
Jeg deler gjerne innleggene dine i gruppa! Det er supre bidrag.
SlettDet er rart at vi heller sammenligner oss og dømmer folk vi bare ser i fotoshoppet utgave enn å titte rundt på folk vi ellers omgir oss med. Underlig at vi heller sjekker blogger og ukeblader enn å se på tilfeldige, gjennomsnittsfolk i byen og i svømmehallene.
Folk er rare!
Jeg har ikke lest mye hos fr.martinsen, for den svarte bakgrunnen med hvit skrift er tung for øyet. Bra at du tenker noe annet om kropp etter å ha lest hennes tekster, flott at det virker. Tanker og holdninger henger jo tett sammen.
Ønsker deg en god helg!
Godt å høre at ditt blikk ikke var (er?) så strengt overfor oss menn. Jeg har inntrykk av at ganske mange kvinner er ganske avslappet til slikt.
SvarSlettOg så håper jeg at kvinner får med seg at vårt (mennenes) blikk overfor dem nok heller ikke er så strengt (tror jeg). I hvert fall ikke i nærheten av så strengt som ukeblader og moteindustri skal ha det til.
For en hyggelig kommentar å lese, Strekker. Det er virkelig fint å høre at jeg har bidratt litt her og der.
SvarSlettAbre, jeg tror egentlig ikke problemet ligger i at kvinner på f.eks 50 tror at menn dømmer, eller som mange skriver: At kvinner er verre enn menn til dømme andre kvinner. Jeg tror dette berører oss dypt inn i det å "være kvinne" - for å "være kvinne" - for å se på oss selv som "kvinne" - eller "mann" så må vi være innenfor en norm. Og vi vil oftest se på oss selv som det vi nå definerer oss som. Og derfor vil vi alle tjene på at normene for kjønn blir utvidet.
fr.martinsen: Jeg tror heller ikke at kvinner tror det. Men det kan kanskje likevel være viktig å minne om dette når det passer, nettopp for å bidra til at normene utvides?
SvarSlett@abre Jeg er ikke redd for andre menn eller kvinners blikk på meg, ikke nå, som jeg er blitt voksen og trygg på meg selv. Mer bekymret for hva mitt strenge blikk sier om det samfunnet som har bidratt til å forme meg. Og opptatt av hva jeg kan gjøre for å forandre på det, både mitt blikk og miljøet som har formet det.
SvarSlett@fr.martinsen Det skulle virkelige bare mangle, du har fått meg til å vende blikket innover flere ganger. Og så ble det en feil i forrige kommentar om teksten din, det står "et annet ord" der det skulle stå "et annet syn", men det skjønner man kanskje ut fra sammenhengen.