tirsdag 17. desember 2013

Lenk-o-rama

Mange av bloggene jeg følger og vanligvis ville ha anbefalt er blitt forvandlet til adventskalendere og markedsplasser nå i desember. Derfor tar Lenk-o-rama pause til over nyttår. Nyt denne nøye utvalgte pausehamsteren så lenge!

Bildet tilhører Nehama Verter og er delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

onsdag 11. desember 2013

Når man er innholdet i sitt eget magasin

Vi vet ikke noe særlig om Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue). Vi vet litt om hvor og hvordan hun bor, hvem hun er gift med, og noe om hvem hun omgås. Vi vet at hun har ett barn og to hunder, og at hun har utgitt en bok. Ellers vet vi hvordan hun beskriver kosthold og treningsregime, og vi får noen glimt fra cafébesøk og møter med familie.

Hvorfor skriver jeg at vi ikke vet så mye om henne? Jo, for hun skriver jo ikke om sitt eget liv. Hun gjorde kanskje det en gang i tiden, men så ble bloggen så populær at hun kunne leve av å bruke den som markedsplass. Nå er bloggen en ramme rundt annonser og sponsede innlegg, og så lenge hun merker annonseinnlegg godt, er det helt streit. Det blir som et hvilket som helst mote- eller skjønnhetsblad. Den industrien har sine egne kritikkverdige sider, men la oss se bort fra dem akkurat nå.

Problemer oppstår i skjæringspunktet mellom leserinteresse og hva Eriksen deler av livet sitt. For om det ikke er noen 1:1-forhold mellom liv og blogg, så selger hun illusjonen av å selge innsikt i livet sitt. Eriksen har selv kalt bloggen sin for et slags «magasin». Jeg tror få hadde tatt seg bryet med å å kjøpe Elle, Henne eller Det nye om innholdet besto av moteserier med én modell, fotografert av én fast fotograf og kledd opp fra én garderobe. Eller dersom de andre sakene i bladet handlet om ganske hverdagslige fenomener fra én persons liv – oppskrifter, treningsøkter – utformet og skrevet av én person. Derfor er den lille illusjonen om at vi, i tillegg til å få stoffet over, i tillegg får et innblikk i noens liv, viktig for å holde på leserne. Det er som med Knausgård, men med mindre selvforakt. Det betyr ikke at Eriksen lyver, men at vi ikke kan vite om hun lyver. Og vi kan i alle fall ikke vite hva hun utelater. Det er heller ikke poenget. Bloggen hennes er en fiksjon. Skal Eriksen ha noe å tilby annonsørene som hun lever av, må hun holde på leserne, og da må hun opprettholde illusjonen, eller fasaden, som noen velger å kalle det.

Men det er også her det blir vanskelig å håndtere kritikk på en rimelig måte. For hvis jeg skriver et sint leserbrev til Elle og klager på billedbruken i en reportasje – kanskje jeg mener at modellene de bruker er altfor ensartede i kroppsform og størrelse – sitter redaktøren med det overordnede ansvaret, og kan svare meg. Og det er nok lettere når redaktøren ikke samtidig er modell, stylist, formgiver, journalist og redaktør – og  byr på råstoff fra ytterkanten av eget liv – bak saken jeg klager på. For modell-stylist-formgiver-journalist-redaktør Eriksen skal det godt gjøres å holde på profesjonaliteten når hun møter kritikk, uten å kompromittere illusjonen om at vi følger livet hennes. Jeg synes ikke magebildet etter fødselen eller oppsummeringen av hvordan fødebagen fungerte er den verste måten å møte kritikken hun har fått i forkant av fødselen. Og illusjonen om at vi følger hverdagen til Caroline Berg Eriksen lever videre blant de mange leserne.

(Du kan google opp innleggene jeg nevner hvis du vil lese dem. Jeg synes ikke noe om forbruksmaset i bloggen hennes, og vil derfor ikke lenke mer enn nødvendig.)

tirsdag 3. desember 2013

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det andre innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Michelle, kjent fra bloggen The Fat Nutritionist, går gjennom forskning som vier hvorfor slankekurer ikke virker: «The question I’m asking here is, if diets fail for some proportion people, which they indisputably do, why is that? What is the reason? What are the specific mechanisms at work?»

Vidunderlige UnderbaraClara påpeker at vi gir sønnene våre et handikap om vi ikke oppmuntrer dem til å leke med omsorgsroller.

Hvordan skal han lære å vise omsorg?
Bildet tilhører Paolo og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Til sist synes jeg du skal unne deg en tur innom Willets Point i Queens, New York. fr.martinsen skriver et likefremt reisebrev fra et ingenmannsland der ulovlige innvandrere reparerer biler.

tirsdag 26. november 2013

Hårsmultring

Skal det være en hårsmultring til morgenkaffen?

Bildet tilhører david roessli, delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

 Det er ikke bare kvinner med skaut som boler opp håret sitt. Vi har alle sett sekstitallets høysåter, som ble oppnådd med masse tupering, hårspray, og ifølge enkelte: en brødskalk inni hårvalken.

Bildet tilhører takenbyaymi2,delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

For tiden er det populært med store hårknuter, og da kreves det store mengder hår - eller noe som man kan fylle knuten med. Noen bruker en sokk med avklipt tå. De ruller den sammen rundt seg selv til den blir smultringformet. Andre skaffer seg en hårsmultring:

Bildet tilhører bloggeren Beauty's best friend,delt under en CC BY 3.0-lisens.

For å lage en hårknute med slikt fyll, setter man først håret opp i en hestehale. Så trer man smultringen utenpå hestehalen og drar den ned til roten, og dekker så smultringen med hår. Håret kan snurres rundt basen av knuten, eller festes seksjonsvis med hårnåler.

Bildet tilhører Dave Haygarth, delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Det som er særlig fascinerende med fylte skaut, er at kvinnens hår ikke skal ses av andre enn en utvalgt krets. Likevel skal vi alle få se det svulmende skautet og anta at håret er stort og fyldig. Har man udekket hår og en oppsats med hårsmultring, er det et poeng i seg selv at alle kan se det tilsynelatende tykke og lange håret. 

Både håroppsatser og skaut med fyll krever sine sett med ferdigheter og kunnskaper. Jeg tror det er mange av de samme beveggrunnene som ligger bak kjøpet av en hårsmultring og kjøpet av en volumizer for skaut. (Noen kvinner som dekker håret bruker dessuten hårsmultringer for å oppnå volum under sjalet.) Det er noe som er likt og noe som er forskjellig ved disse to praksisene, og jeg har en følelse av at likhetene og forskjellene kan fortelle oss noe interessant om kvinners skjønnhetsarbeid. Jeg sirkler meg mot hva det er, innlegg for innlegg.

tirsdag 19. november 2013

Lenk-o-rama

I tiden fremover har jeg planer om å publisere en tekst jeg selv har skrevet annenhver uke. Kort eller lang, det blir som det blir. De ukene jeg ikke skriver selv, vil jeg publiserer et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste.

Dette blir det første innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Guri i Underveisbloggen deler skammen som veller opp i henne når hun leser Sofi Oksanens Stalins kyr og innser hvor lite hun vet om de baltiske landene, for ikke å snakke om fjernere strøk: «Min reaksjon er som sist jeg leste boka - min flauhet over egen uvitenhet. [...] Jeg vet lite og forstår lite. Jeg begriper ikke hva som foregår i Syria, bare at det er forferdelig. Jeg føler meg avmektig.  Men det er et oppdrag til meg selv. Ta dette ydmyke utgangspunktet og gå videre og være åpen for å forstå mer, lære mer.»

Sally McGraw bak bloggen Already Pretty reflekterer over den gangen hun overtalte en kunde til å begynne å bruke bh

Lindsay og Lexie Kite som driver bloggen Beauty Redefined har skrevet et innlegg om å sortere ut hvilke skjønnhetsrutiner man vil bruke tid og krefter på : «Taking inventory of our own beauty-related choices is crucial in a world that generates new “flaws” for women every week. Insufficient eyelashes? Unsightly underarms? Too-pale skin? Too-dark skin? The list is endless. Consciously answering this question for yourself is an extremely useful exercise.»

Og Lily Allen er tilbake etter en pause fra studio - med fengende låt, sint tekst og skarp musikkvideo samlet i Hard out here. OBS! Begge de følgende videoene har mye nakenhet og tabuord, og egner seg kanskje ikke i kontorlandskapet.  



I utgangspunktet ville jeg bare poste videoene til Allen og Thicke, men det har dukket opp sterk kritikk mot Allens bruk av svarte dansere. Hvis du vil vite hva enkelte reagerer på kan du lese Alex Macpherson på The Quietus eller Mia McKenzie på Black Girl Dangerous. Som feminist er jeg flau over hvor lite jeg vet om svarte og fargede kvinners kamp, og at min første refleks når noen påpeker fenomener som «white privilege» er at jeg tenker at det ikke finnes. Er det ikke det mange menn har svart når feminister påpeker undertrykkende strukturer? Om din refleks er som min, anbefaler jeg å følge lenkene over. 

For mer kontekst til Allens video kan du se Blurred lines, som Allens video parodierer og svarer på. Teksten er særlig grov: «Had a bitch, but she ain't bad as you / So, hit me up when you pass through / I'll give you something big enough to tear your ass in two»



tirsdag 12. november 2013

Skautfyll

Visste du at en del kvinner som dekker håret bruker fyll inni skautet, slik at det ser ut som om de har mer hår?

Her er det neppe bare hår! 

Jeg synes det er spennende å lese om hvorfor andre lever livene sine som de gjør. De siste par årene har jeg kikket innom flere blogger som handler om å dekke håret. De fleste jeg har kommet over dekker håret av religiøse årsaker, og de bloggene jeg har lest mest i er skrevet av jødiske kvinner. Wrapunzel er en av de sentrale bloggene i nettmiljøene som diskuterer praksisen med tildekking. Den skrives av candadisk-israelske Andrea Grinberg.

Jeg ble overrasket da jeg fant ut at det visstnok er ganske vanlig å forstørre dulten baki nakken. Noen gjør det ved å sette håret opp i en knute og surre et skjerf rundt, før de dekker alt håret med et skaut. Eller de setter opp håret i knute, trer en raggsokk på, og binder så skautet rundt. Andre bruker forskjellige produkter kalt volumizers inni skautet. Her er noen eksempler på volumizere: 1, 2, 3. Jeg har lest forskjellige forklaringer på hvorfor kvinner velger å gjøre dette, fra at det er for å skape en bedre balanse i profilen til at det er for å late som om man har mer og fyldigere hår gjemt under der. 

Kvinnen til venstre bruker mest sannsynlig volumizer. 
 
Det siste synes jeg er fengslende! Å ville gjemme, men likevel friste. Alle som ser hodeplagget vil forestille seg et digert hår som får falle fritt når tørkleet tas av. Flere ganger har jeg merket meg kvinner med dekket hår og tenkt at det må skjule seg litt av et syn inni den digre dulten på bakodet.

Jeg kan også godt forstå at noen vil fylle skautet for å skape en annen profil. Selv har jeg prøvd skaut noen ganger, men med kort og tynt hår ser jeg bare rar ut, for profilen blir så flat bak. Når jeg går med bart hode, sørger jeg for å ha en frisyre som skaper litt volum i bakhodet, og jeg ser mange av mine barhodede søstre gjøre det samme.

Jeg har vært inne på plagget brystholder før. Et par ganger. Kvinner bruker bh blant annet fordi pupper i seg selv kan oppfattes som uformelige, utemmede, og vi må forme og løfte dem for at de skal bli akseptable. I tillegg forventes vi, i alle fall i Norge, å sørge for at stive brystvorter ikke synes gjennom klærne. Men selv om vi skal gjemme puppenes opprinnelige form, kan vi gjerne ha bh med silikonputer i for å skape en illusjon om at de er større. Fremheving og gjemming på samme tid, ikke ulikt skautene med fyll. Jeg har også hørt noen hevde at å sminke for eksempel leppene både gjemmer (den naturlige leppefargen) og fremhever (leppenes form).
 
Hva med litt ekstra rumpe, som du siden kan dekke til?
  
Hårdekkingsbloggene pirrer meg blant annet fordi de handler om en veldig konkret praksis, og utfordringer og gleder ved denne. De gir meg en mulighet til å se egne praksiser utenfra. Ved å lese om hårdekking reflekterer jeg over min egen sminke og mine egne bh-er.

Siden dette er Internett vil jeg understreke at jeg ikke mener å dømme verken skautbruk eller sminking. Eller bh-er med eller uten fyll. Eller dem som ikke bruker skaut eller bh. Jeg drodler om noen fenomener som jeg synes er spennende. Teksten berører forventinger til kvinners utseende, men en større diskusjon om dét blir fort et mye lengre innlegg. Kanskje kommer jeg tilbake til både brystholdere, kosmetikk, skaut og patriarkat ved en senere anledning.

Bildekreditering; 1 Street style city,delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens. 2 kamshots, delt under en CC BY 2.0-lisens. 3 ilmungo, delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

mandag 16. september 2013

Kursendring

For drøyt to år siden opplevde jeg noe som dyttet livet mitt i en helt annen retning enn jeg hadde ventet. Jeg var veldig nær bomben som gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og det har preget tilværelsen min siden. De første månedene etter smellet greide jeg meg fint, fikk fast heltidsjobb og var travel med livet etter studiene.

Men så kom det en dag da det ikke gikk så greit lenger. Og den dagen ble til mange dager, dager preget av utmattelse og uro. Netter hvor jeg hadde mareritt etter mareritt og våknet ti-tolv ganger, mens jeg tidligere pleide å sove natten gjennom.

Det er slitsomt å bearbeide selve bombeangrepet. Det har vært skremmende å være redd for at livet aldri skal bli som før igjen.

Disse dagene som kom etter sammenbruddet har også ført til sorg. Først sørget jeg over alt jeg ikke har krefter til i den tilstanden jeg er i nå. Ikke i stand til å utføre det arbeidet jeg var så glad i. Ikke noe tyskkurs, crawling eller korsang. Sjelden ork til å treffe nevøene mine. Noen ganger har jeg følt at jeg avlyser flere avtaler enn jeg inngår. Siden ble jeg trygg nok til også å sørge over det jeg opplevde under terrorangrepet.

I dag vet jeg at jeg kommer til å bli bra igjen. Jeg får behandling som virker. Det vil ta lang tid før jeg igjen kan fylle livet mitt med alt jeg vil, men jeg vet at det tidspunktet vil komme. Og jeg har lyst til å skrive igjen.