En prinsippenes kvinne

- Jeg var på byen forrige helg, sammen med en kollega, og så traff vi en venn av ham.
- Å ja?
- Ja, en mann, altså.
- Ååå ja?
- Ja, han var skikkelig heit! Og ganske hyggelig, lett å prate med. Og så blei det rimelig seint, da, og så blei jeg med ham hjem. Og så... ja. Så blei det pulings, da, veit du. Og han var så heit! Så innmari dritfin og heit!
- Så hyggelig, da?
- Ja! Men... det som er litt teit, er at jeg kunne ha tenkt meg å treffe ham igjen.
- Teit, åssen da?
- Jo, for han var skikkelig heit, samtidig som han ikke var helt min type. Ikke noen jeg kunne forelska meg i, liksom. Og du veit jo at jeg har sett etter en pulevenn. Så det var liksom perfekt, ikke sant?
- Joda..?
- Men så... så viser det seg at han er veganer. Fy faen!
- ...?
- Ja, altså, hadde det vært på grunn av klima og forbruk og sånt... men nei! Det er fordi han syns det er dumt å drepe for å spise!
- ...
- Ja, fy faen. Helt forjævlig. Skikkelig turnoff. Så ham kan jeg ikke treffe igjen.
- Fordi han er veganer?
- Ja.
- Fordi han er veganer fordi han syns det er galt å drepe dyr?
- Ja!
- Neivel.
- Men det er synd, ass. For han var skikkelig heit!

Ett glass vin gjør neppe skade, det er forlengelsen med øl, whisky og våkenatt jeg er skeptisk til

[Vekkerklokke]
[Assorterte gutturale lyder, klagende]

- I feel like shit.
- Well, I feel like a flower!

Pingu er sjefen*

Pingu jobber i byggebransjen, litt mer ute i felten enn det Sonja gjør. Du kødder ikke med Pingu!

Pingu la straks merke til at den lille gruppen, ledet av en skrøpelig, eldre mann, verken hadde vernesko eller hjelm.
- Unnskyld! Dere må nesten bruke verneutstyr her inne.
Den skrøpelige virket overrasket:
- Åh, men det går bra, vi skal møte noen her om noen få minutter.
- Jo, men da får dere bli med meg opp, så jeg kan finne verneutstyr til dere. Ellers får dere vente utenfor anleggsområdet.
Gruppen mumlet litt seg imellom.
Pingu - som er en liten knott, sånn som meg - satte opp et morskt fjes. Mennene begynte langsomt å sige mot utgangen.

Fem minutter senere kom en kollega av Pingu forbi.
- Du, Pingu, har det kommet noen i det siste? Jeg skulle ha en liten omvisning, ser du.
- Ja, det var noen menn her. De ville ikke ha verneutstyr, så jeg ba dem vente utenfor.
- Åh.
- Hvem var det, egentlig?
- Det var Olav Thon med følge. De ville gjerne se over prosjektet før det er helt ferdigstilt.

*Gjengitt med tillatelse fra Pingu. Jeg er faktisk en personvernsnazi, selv om det ikke nødvendigvis virker sånn for utenforstående.

Et øyeblikks manglende årvåkenhet

I går formiddag passerte jeg gjennom Slottsparken. På plassen bak Slottet, innenfor gjerdet, sto en mann i arbeidsklær og vasket et av Gardens skilderhus. Republikaneren i meg ble aldri så lite bløthjertet. Søtt!

Heldigvis var jeg ikke i følelsenes vold særlig lenge. Monarkiet må vekk, skilderhusvask eller ei.

Kulturutveksling

- Throat singing is HOT!

Ehhh, tja. Jeg har hørt Tagaq live. Jeg syntes det var morsomt, rart, fint og tøft. Men ikke hot.

Skjønt - dette er den eneste uoverensstemmelsen vi har hatt så langt, og den var jo ikke videre stor. Dessuten veide de ginger bread pecan'ene han hadde med opp for et noe avvikende syn på strupesang

Jeg er foreløpig fornøyd med min første vertsopplevelse gjennom CouchSurfing, altså. Noe å tenke på, i alle fall hvis man bor alene, eller har vidsynte sæmbisser.

Tanya Tagaq, klikk på lenken eller se under:

Avklarte slektsforhold

Her om dagen var jeg på kino med faren min. (Pappa er 46 år eldre enn meg, og det var ikke med lite skadefryd jeg kjøpte honnørbillett til ham på filmweb, men nok om min smålighet.)

På kinoen møtte pappa noen tidligere kolleger. Det falt seg slik at også jeg måtte håndhilse på dem. Og tror du ikke jeg ga etter for fristelsen til å presentere meg som "hans tredje kone".

Det oppsto en heller ugrei stemning, og det hjalp ikke stort at jeg forklarte at jeg faktisk er datteren. Muligens syntes mennene at det var særlig upassende at en datter kunne komme seg til å spøke med noe slikt.

Men jeg syns fortsatt at jeg var morsom, jeg. Og min hang til utidig humor forsterker antagelsen om at jeg er min fars ektefødte datter.

Pappa syntes forresten også at det var en bra spøk, han virket rent ut sagt stolt. Så jeg tror ikke jeg skal håne ham for honnørrabatten igjen. Eller jo, det skal jeg selvsagt.

Creepy stranger!

Vi har hatt problemer med falske brannalarmer her hvor jeg bor.

Men nå tror jeg det skal bli en slutt på dét. SiO har tatt affære! De har hengt opp plakater for å minne alle beboerne om at vi må låse dørene og være årvåkne og ta tran og bruke gassmaske og kondom. Vi må passe oss for creepy strangers!


Men hold an - det er noe kjent med den creepy stranger'en der:


Det er jo lommemannen! Også kjent som bandasjemannen. Også kjent som fickmannen.

Fra seksuelle overgrep til "ring, spring". Sperr ham inne og kast nøklene, det sier nå jeg. Før vi vet ordet av det slår han seg på epleslang også.

Ikke in the mood for sarkasme

Når jeg tusler innom Mini-Mat før klokka åtte en lørdagsmorgen - med mascaraen på snei og matchende hår - og kjøper en frossenpizza og en halvliter appelsinjuice, og innehaveren sender meg avgårde med et "ha en fin dag": Er han da uforskammet, eller forsøker han å være hyggelig?

Jeg har rumpehumor,

og det har du også. Denne billedteksten gjorde dagen min:

Takk til Dagbladet.no

Jovialkommunisme

Jeg har en venn. Jeg trodde han var kommunist.

Studentkoret jeg synger i har fått et oppdrag som innebærer at vi må lære oss arbeidersanger fra flere land. Jeg tekstmeldte min antatte kommunistvenn, og fortalte ham at jeg skal stå på scenen og synge yndlingslåta hans. Neste morgen hadde jeg ham på telefonen, fra Italia, syngende - lykkelig og ganske falskt. Han lurte på hva som ellers sto på repertoaret, og ga meg smakebiter på det meste, med stort engasjement og italiensk aksent.

Jeg har en venn. Det viser seg at han er jovialkommunist.

Samtale med en finansmann II

Jeg: - Er du glad for at du ikke er lingvist?
Finansmann: - Hahahahahjahhh!

...

Finansmann: - Du er kanskje litt smittet av lingvismen?
Jeg: - Det er fare for det, ja.
Finansmann: - Hm.

I går kveld, på 20-bussen mot Galgeberg:

En kvinne i tjueårene sitter og sover på setet sitt. Kjæresten har ikke fått sitteplass, han står ved siden av. Ledningen fra et sett hodetelefoner går fra hennes ører ned i hans jakkelomme.

Er ikke dét kjærlighet, så vet ikke jeg.

Samtale med en finansmann

- Det er ikke jeg som kjøper skoene, de kjøper seg selv.
- Det der høres ut som en klein eufemisme for at du er impulsshopper.

PØH!

(Dersom noen skulle tro at dette betyr at jeg er på vei for å la de drittbillige støvlettene jeg så hos Ramona Skosalong kjøpe seg, vil jeg understreke at dét har jeg aldri gjort. Dessuten er det lenge siden.)

Uanstendig forslag

"Vil du spise frokost med Egil Svartdahl?", spørres det i en annonse i A-Magasinet i dag.

Svaret er NEI.

Andre ting jeg har aversjon mot:

Jan Kjærstad
Festlige sokker av alle slag
Stort sett alle mønstrede klær
Kjedebrev
Multiple fornavn
Andres matpakker
Å være publikum på amatørkorkonserter
Å trøkke med halvbekjente i kantina, på kollektivtransport, og så videre

Så noen ting jeg liker, jeg er ikke bare negativ:

Abo Rasul
Strømpebukser i fine farger
Håndskrevne brev
Korte fornavn med norrønt tilsnitt
Andres middagsmat
Å være utøver på amatørkorkonserter
Å bli tilsnakket av vilt fremmede mennesker på gata

Sånn.