Jeg har en venn. Jeg trodde han var kommunist.
Studentkoret jeg synger i har fått et oppdrag som innebærer at vi må lære oss arbeidersanger fra flere land. Jeg tekstmeldte min antatte kommunistvenn, og fortalte ham at jeg skal stå på scenen og synge yndlingslåta hans. Neste morgen hadde jeg ham på telefonen, fra Italia, syngende - lykkelig og ganske falskt. Han lurte på hva som ellers sto på repertoaret, og ga meg smakebiter på det meste, med stort engasjement og italiensk aksent.
Jeg har en venn. Det viser seg at han er jovialkommunist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar