Barndomsminne
Hjemme hos foreldrene mine er det et stort og bredt skjærebrett innebygd i kjøkkenbenken. Da jeg var liten, hendte det at Mamma dro brettet helt ut og dekket på til frokost for broren min og meg. Så satt vi der på tripptrappstolene våre, jeg gumlet ristet kneip med Soya soft og jordbærsyltetøy, drakk melk og kjente på følelsen av merkedag.
Etter at jeg ble eldre, har jeg fått vite at denne oppdekningen bare fant sted når foreldrene mine hadde dårlig tid. Det var en kjappis-løsning, rett og slett. For dem. For meg var det høytid.
Rart i hodet
Koret hadde sunget julesanger og ballader for en liten gruppe fanger på Ila. Etter konserten var det satt av en halvtime til "sosialt samvær", som fangevokterne sa. Jeg satt ved et bord sammen med fire-fem av fangene. Vi drakk brus og spiste nøtter og klementiner. Praten gikk tregt, men én av mennene ville gjerne snakke. Han var vennlig og intelligent, og stilte høflige spørsmål. Han lurte på hvor langt jeg var kommet i studiene. Han fortalte at han også studerte juss, i fengselet. Han lå noen år foran meg.
Senere ble denne mannen flyttet til en åpen anstalt, og slapp ut på permisjon. Nå er han siktet for drapet på en tidligere ungdomssekretær i LO. Politiet mener han kjørte rundt med liket i bagasjerommet i flere dager før han ble tatt.
Søndagsminne
Da jeg gikk tur forbi Schous plass sist søndag, så jeg en håndfull mennesker som sto og ventet på at biblioteket skulle åpne. Fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar