Det er mye mat i godt øl

Jeg blir en nokså ambisiøs kokk i fylla. Ikke så å forstå at jeg prøver meg på osso bucco eller crème brûlée - hånei, nei, nei. Jeg er mer der at jeg sjelden velger minste motstands vei - det vil si kebab, grændis eller en real blings med jarlsberg - før jeg kravler meg i seng.

I sommer våknet jeg et par ganger med rester av pannekaker med chèvre dandert utover kjøkkenbenk, spisebord og sengetøy.
Én morgen fant jeg ut at jeg, i nattens løp, hadde gått inn for å koke og braisere amandine-poteter i løk og balsamico-eddik.
Og én natt hadde jeg rakkernmeg lagd fiskeboller i (hjemmelaget!) hvit saus med kokte poteter og gulrøtter.

Det som imponerer meg mest med denne nattlige kjøkkenvirksomheten, er at jeg sjelden har noen erindring om å ha hakket løk eller å ha svettet over gryter og panner. Med andre ord, dette er mat tilberedt under nokså høy promille. Likevel blir den i de fleste tilfeller vellykket, etter restene å dømme.

Jeg kom til å tenke på denne min kulinariske åre i går, da jeg fullstendig uforberedt våknet opp til en hjemmelaget pytt i panne med bacon og speilegg. Senere på dagen oppdaget at jeg både hadde skrevet og publisert et blogginnlegg (nå slettet) uten fylle-ortografi, samt herjet litt rundt inne på Facebook.

Vanligvis forbinder jeg overstadig rus med vold, urinering på gatehjørner og annen form for kardemommelov-inkompatibel atferd. Men matlaging og ikke-injurierende tekstforfatting er jo uskyldige, ja, kanskje opppbyggelige, aktiviteter. Nå lurer jeg på hva som foregår av konstruktivitet i andres hjem etter at nachspielet er over.

Creepy stranger!

Vi har hatt problemer med falske brannalarmer her hvor jeg bor.

Men nå tror jeg det skal bli en slutt på dét. SiO har tatt affære! De har hengt opp plakater for å minne alle beboerne om at vi må låse dørene og være årvåkne og ta tran og bruke gassmaske og kondom. Vi må passe oss for creepy strangers!


Men hold an - det er noe kjent med den creepy stranger'en der:


Det er jo lommemannen! Også kjent som bandasjemannen. Også kjent som fickmannen.

Fra seksuelle overgrep til "ring, spring". Sperr ham inne og kast nøklene, det sier nå jeg. Før vi vet ordet av det slår han seg på epleslang også.

Strålende diagnostikk

For noen år siden pådro jeg meg en luftveisinfeksjon som var direkte ugrei. Jeg hadde feber, hoste og slimutvikling, og selv om feberen ga seg nokså raskt, hang hosten igjen.

På denne tiden jobbet jeg på røntgenavdelingen på et stort sykehus. Da jeg omsider var blitt lei av å ligge våken og hostende om natten, valgte jeg å konferere med Rigmor, en av røntgenlegene.

Rigmor ville ikke lytte på lungene mine - hun innrømmet at hun aldri hadde fått helt dreisen på å diagnostisere med stetoskop. Jeg var litt skuffet, men hun beroliget meg straks med å skrive ut rekvisisjon på en thoraxrøntgen.

Det var småpinlig å måtte strippe foran kollegene, funnet var negativt, og jeg fikk i meg en dose stråling jeg sikkert kunne ha vært foruten. Men det var artig å se lungene sine på de store, fine flatskjermene, jeg ble roligere, og jeg følte meg piggere.

Moralen er: Når man føler seg klein, bør man straks ty til de mest drastiske tiltaksformene, og ta det derfra. Røntgen trumfer stetoskop trumfer nypete. Alle som måtte mene noe annet, henvises til homeopathelikopteret.

Ikke in the mood for sarkasme

Når jeg tusler innom Mini-Mat før klokka åtte en lørdagsmorgen - med mascaraen på snei og matchende hår - og kjøper en frossenpizza og en halvliter appelsinjuice, og innehaveren sender meg avgårde med et "ha en fin dag": Er han da uforskammet, eller forsøker han å være hyggelig?

Det er ikke galt alt som er ugildt

De herrer Eckhoff & Smith kan forsikre meg om at "både ekteskap og nært vennskap kan f.eks. skape inhabilitet - men det er ikke derfor galt å være gift eller ha venner på en slik måte at inhabilitet kan oppstå."

Dersom de herrer Eckhoff & Smith fortsetter å gjøre rede for forvaltningsloven på denne måten, blir jeg kanskje nødt til å ta en titt på lovsamlingen selv. Jeg er redd den tid er forbi da jeg rodde i land toppkarakterer på generelle betraktninger og utenomsnakk.

Å vaske et horn

Å tappe badekaret halvfullt med lunkent vann, å ha i en kork grønnsåpe.
Å ta fra hverandre hornet, å legge alle de tolv delene forsiktig ned i vannet.
Å vente en time mens grønnsåpevannet gjør sitt.
Å plukke delene opp av vannet, å skylle dem under springen. Å legge dem forsiktig utover på et rent håndkle. Å tørke hver del med en myk klut.
Å rense alle de tynne rørene med en bøyelig kost. Å gå over deksler og klaffer og munnstykke med vattpinner. Å smøre bøylene med vaselin. Å olje ventilene grundig.
Å sette hornet sammen igjen. Å polere messingen med et pusseskinn. Å trykke inn væskeventilen mens jeg blåser løst i munnstykket for å tømme rørene for siste rest av vann.
Å løfte hornet til leppene og sette an den første myke, rene tonen.

Nokså ofte skulle jeg ønske at hverdagen minnet mer om det å vaske et horn.

Forvaltningsrettens gleder og sorger