For noen år siden pådro jeg meg en luftveisinfeksjon som var direkte ugrei. Jeg hadde feber, hoste og slimutvikling, og selv om feberen ga seg nokså raskt, hang hosten igjen.
På denne tiden jobbet jeg på røntgenavdelingen på et stort sykehus. Da jeg omsider var blitt lei av å ligge våken og hostende om natten, valgte jeg å konferere med Rigmor, en av røntgenlegene.
Rigmor ville ikke lytte på lungene mine - hun innrømmet at hun aldri hadde fått helt dreisen på å diagnostisere med stetoskop. Jeg var litt skuffet, men hun beroliget meg straks med å skrive ut rekvisisjon på en thoraxrøntgen.
Det var småpinlig å måtte strippe foran kollegene, funnet var negativt, og jeg fikk i meg en dose stråling jeg sikkert kunne ha vært foruten. Men det var artig å se lungene sine på de store, fine flatskjermene, jeg ble roligere, og jeg følte meg piggere.
Moralen er: Når man føler seg klein, bør man straks ty til de mest drastiske tiltaksformene, og ta det derfra. Røntgen trumfer stetoskop trumfer nypete. Alle som måtte mene noe annet, henvises til homeopathelikopteret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar