Hvordan jeg bruker Knausgård

Som jeg skrev i kommentarfeltet til Idaho: jeg vet ikke om jeg synes at de tre første delene av Karl Ove Knausgårds seksbindsroman Min kamp er så veldig god litteratur. Språket er inkonsekvent, redigeringen er slapp, og det som har båret min interesse gjennom alle disse sidene er temaet fremfor formen. (Ironisk, ettersom Knausgård selv vektlegger formen noe så innmari.)

Hvordan noen andre lever livet sitt, både hverdagen og balingen med store og små problemer og tanker, det er spennende å lese om. Det er bare et utsnitt, noe er sikkert bevisst diktning, annet er feilaktig fordi Knausgård husker feil, og alt sammen utgjør et bilde som Knausgård av en eller annen grunn ønsker å vise verden, mer enn det utgjør et objektivt målbart bilde av Knausgård selv.

Kikking, sier noen - javel. Er det noe jeg vet lite om, er det hvordan andres hverdagsliv kan arte seg i detalj. Jeg vet en del om de andre som utgjorde hjemmet jeg vokste opp i, jeg vet en del om ham jeg lever sammen med i dag, jeg vet en del om de aller nærmeste vennene mine. Om andre mennesker - hva de synes om å handle dagligvarer, om de liker å bæsje, hva slags ønsker de har og har hatt for livet, hva de er redd for - vet jeg jo nesten ingenting. Slik er det for de fleste. Men jeg er nysgjerrig, faget mitt er sosiologi, og selv om jeg stort sett beskjeftiger meg med større strukturer enn enkeltmennesket, hadde jeg vel ikke studert sosiologi om jeg ikke var nysgjerrig på hvordan mennesker er. Jeg leser skjønnlitteratur, jeg leser blogger, og der får jeg vite noe. Og jeg leser Knausgård.

Ikke akkurat haute couture

Jeg eksperimenterer litt med sotte-couture om dagen. Ullklær, skjerf, tjukke sokker og pysj er mine sikreste stalltips for vårtrendene.

Foto: jessamyn, lisens CC BY-NC-SA 2.0

Kunnskapsforlagets norske ordbok:

sott [-o-] -en, -er ( litt., eldre betegnelse for) hard, ofte dødelig sykdom: sotten rev fra dem tre barn; (i alm. spr. i sms.) sykdom: far-, gul-, vatersott

Etym.: gno. sótt , besl. med syk, søke

Kunskapsforlagets fransk-norske orbok:
sot, -te
I adj.
1 dum, fjollet, tåpelig
2 forfjamset, forlegen, forvirret
II subst. dumrian, fjols, tåpe; (hist.) narr sot-l'y-laisse m (matlaging) lekkert, lite stykke ovenfor gumpen (på fjærkre) sottise f dumhet; bommert, tabbe; (barns) gal strek • dire des sottises à (også) være grov mot, fornærme sottisier m samling brølere (sagt, skrevet av kjente forfattere)

Julestemning

Hvem sa at man ikke kan få julestemning i (relativt) nyinnflyttet bolig? Ikke jeg, i alle fall! Litt sånn på forskudd ønsker jeg god jul til alle og i sær til enhver!



Det er nok for sent å skaffe seg en nekrotisk nellikappelsin i år, men hvis dere begynner rundt 1. desember neste år, skal det la seg gjøre. Lykke til!

Semester

Semesteret er over. Det endte ikke med skippertak.

Neste halvår skal jeg verken gifte meg, kjøpe leilighet, jobbe 15 timer i uka eller ta mer enn 30 studiepoeng. Jeg skal derimot forskeliforske og skrive masteroppgave og jobbe akkurat passe mye ved siden av, mens jeg bor i den deilige leiligheten min sammen med mannen min, som er så fin at han snart får sokkeholdere og hatt og må tiltales med "De" og "herr".

Som student må jeg jobbe i desember, men hjernen min har tatt ferie frem til begynnelsen av januar. Henvendelser kan stiftes opp på oppslagstavlen i entreen til hoved-Deichman. Jeg stikker innom av og til for å låne mer P. D. James.

Foto: wiccked , lisens CC BY-NC-ND 2.0

Rettszoologi?

Midt i en hektisk eksamensuke med heftig skriving og hyppig feilstaving av fagfeltet mitt ("retssologi", "restsosioolgi", "rettsslologi" og så videre), ble en ny stavemåte foreslått per twitter i dag: rettszoologi.

Jeg fniste nesten ingenting inni meg da jeg straks etter deltok på en faglunsj der hele faunaen av flotte fagfolk var representert.

(Godt at jeg selv er blottet for snurrige trekk.)

Dagens "akademiske" gjennombrudd

Jeg bør alltid lage fire-fem middager søndagen før jeg går inn i studiemessig panikkarbeidsuke. Ordentlig mat demper smerten ved blodslit.


(Et annet gjennombrudd)

Sånn kan et studieløp også være

Jeg begynte å studere kriminologi i 2004 fordi jeg var interessert i strafferett og straffesystemer. I løpet av det første året med kriminologi savnet jeg de juridiske perspektivene, og hoppet over til jusstudiene.

Etter to år med juss var jeg lei av det pedagogiske opplegget på jussen i Oslo. Dessuten greide jeg ikke å interessere meg noe videre for emner som selskapsrett og obligasjonsrett, så å gjøre ferdig en juridisk utdannelse fristet ikke.

Jeg valgte å gjøre ferdig bachelorgraden min i kriminologi i stedet, med juss som støtteemner og frie emner. Mens jeg skrev bacheloroppgave, syntes jeg det var fælt ikke å kunne bruke mer av jusskunnskapene mine. Veilederen min, som var rettssosiolog, ba meg flere ganger om å tone ned det juridiske preget i teksten. Jeg oppfattet dette som meningsløst, ettersom jeg tok mål av meg til å drøfte en paragraf i den nye utlendingsloven i lys av kriminologisk teori. Og så skulle ikke jussen være relevant? Jeg lurte fælt på om jeg egentlig hørte hjemme i akademia, og i hvilken disiplin jeg eventuelt passet inn.

Fem år etter at jeg begynte å studere kriminologi - fordi jeg var interessert i strafferett - tar jeg mastergrad i rettssosiologi. Jussen får jeg bruke, den sosiologiske forståelsen jeg har fått gjennom kriminologistudene tar jeg med meg - og interessefeltet mitt er for tiden spesiell forvaltningsrett. Både svært nær utgangspunktet mitt, og samtidig et stykke unna. Jeg tilhører samme institutt som da jeg begynte ved UiO, og har hele tiden holdt meg til juridisk fakultet. Jeg er stadig opptatt av rettslige problemstillinger. Men både perspektiver, metoder og rettsområde ligger delvis utenfor kriminologien.

Jeg skrev dette for å prøve å oppsummere for meg selv hvordan jeg havnet her hvor jeg er nå. Det er ingen vits i å legge skjul på at jeg har grått mye underveis, og tvilt både på valgene jeg har tatt og mine egne evner og muligheter. Da jeg begynte, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle hoppe frem og tilbake mellom instituttene. Det har ikke hjulpet at universitetsstudier i dag preges av modultenkning og tidspress - jeg så aldri for meg muligheten til å sette sammen et studie som interesserte meg helhjertet. Men i dag er jeg fullstendig sikker på at det er i rettssosiologien jeg hører hjemme. Jeg elsker faget mitt, og har stor glede og nytte av den litt uvanlige sammensetningen av samfunnsfag og juss.