mandag 5. oktober 2009

Sånn kan et studieløp også være

Jeg begynte å studere kriminologi i 2004 fordi jeg var interessert i strafferett og straffesystemer. I løpet av det første året med kriminologi savnet jeg de juridiske perspektivene, og hoppet over til jusstudiene.

Etter to år med juss var jeg lei av det pedagogiske opplegget på jussen i Oslo. Dessuten greide jeg ikke å interessere meg noe videre for emner som selskapsrett og obligasjonsrett, så å gjøre ferdig en juridisk utdannelse fristet ikke.

Jeg valgte å gjøre ferdig bachelorgraden min i kriminologi i stedet, med juss som støtteemner og frie emner. Mens jeg skrev bacheloroppgave, syntes jeg det var fælt ikke å kunne bruke mer av jusskunnskapene mine. Veilederen min, som var rettssosiolog, ba meg flere ganger om å tone ned det juridiske preget i teksten. Jeg oppfattet dette som meningsløst, ettersom jeg tok mål av meg til å drøfte en paragraf i den nye utlendingsloven i lys av kriminologisk teori. Og så skulle ikke jussen være relevant? Jeg lurte fælt på om jeg egentlig hørte hjemme i akademia, og i hvilken disiplin jeg eventuelt passet inn.

Fem år etter at jeg begynte å studere kriminologi - fordi jeg var interessert i strafferett - tar jeg mastergrad i rettssosiologi. Jussen får jeg bruke, den sosiologiske forståelsen jeg har fått gjennom kriminologistudene tar jeg med meg - og interessefeltet mitt er for tiden spesiell forvaltningsrett. Både svært nær utgangspunktet mitt, og samtidig et stykke unna. Jeg tilhører samme institutt som da jeg begynte ved UiO, og har hele tiden holdt meg til juridisk fakultet. Jeg er stadig opptatt av rettslige problemstillinger. Men både perspektiver, metoder og rettsområde ligger delvis utenfor kriminologien.

Jeg skrev dette for å prøve å oppsummere for meg selv hvordan jeg havnet her hvor jeg er nå. Det er ingen vits i å legge skjul på at jeg har grått mye underveis, og tvilt både på valgene jeg har tatt og mine egne evner og muligheter. Da jeg begynte, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle hoppe frem og tilbake mellom instituttene. Det har ikke hjulpet at universitetsstudier i dag preges av modultenkning og tidspress - jeg så aldri for meg muligheten til å sette sammen et studie som interesserte meg helhjertet. Men i dag er jeg fullstendig sikker på at det er i rettssosiologien jeg hører hjemme. Jeg elsker faget mitt, og har stor glede og nytte av den litt uvanlige sammensetningen av samfunnsfag og juss.

11 kommentarer:

  1. Høres spennende ut, synes jeg. Du skiller deg ut med en spesiell sammensetning av fagene, og har endt opp med noe du vet er riktig!

    Kjenner meg godt igjen i forhold til å vingle, være usikker på studiet, bli lei av prosessen med å skifte studiested og bli kjent med nye folk og nye system osv. Men nå blir jeg statsviter til våren og kjenner at det er helt riktig! Så får jeg heller forklare den litt sammensatte graden til de som lurer...

    SvarSlett
  2. Det rare er jo at selv om jeg følte at jeg vinglet tidligere, ser jeg nå at med bedre faglig selvtillit kunne det fremstått helt annerledes underveis. Jeg skaffet meg jo kunnskap om det som interesserte meg mest. Men med 3+2-systemet, 10-poengsemner og bolognaprosessen følte i alle fall jeg meg litt på siden. Det er jo uansett ikke plass til 50-poengsemner (jussemnene er på 50 eller 60 studiepoeng) i en bachelorgrad.

    Hurra for å ha funnet et fag man trives med!

    SvarSlett
  3. En av grunnene til at jeg gikk universitetsveien mot cand.scient. (og ikke ble siv.ing., slik det naturlig er for en «trønder» som vil opp og frem her i verden), var nettopp muligheten for å legge opp spesielle studieløp, kombinere uvanlig - og ta kurs i feil rekkefølge (avanserte før elementære).

    Det er litt synd hvis slike muligheter skal forsvinne, og alt som står igjen er et 5-årig skoleløp for å bli master.

    SvarSlett
  4. Jeg er enig med både deg og Erlend! Det skal være lov å gjøre det som er gøy, og det skal være lov å gjøre det så fort man vil, og så uforberedt man vil!

    Det synes jeg selvsagt fordi jeg selv surret rundt med kjemi, fysikk og språk før jeg landet på matte og tok en master. Det hele tok fire og et halvt år. Hadde jeg vært låst fast i moduler og rekkefølger hadde jeg brukt sju-åtte.

    Og guess what? Nå er jeg nesten på veg over mot fysikken igjen :P I hvert fall bruker jeg alt jeg har studert nå om dagen, uten unntak. Jeg tro fram termodynamikkboka fra 2001 forrige helg for å lese en artikkel!

    SvarSlett
  5. Erlend og kamikaze: Bachelorgraden skal sikre tverrfaglighet - man må velge en del emner utenfor "hoved"faget sitt. Sånn var det vel før også (Erlend?). Så det fins fortsatt valgfrihet, men den er ikke alltid så lett å få øye på. Og en del regler om rekkefølge (samt det faktum at emnesammensetningen i enkelte grader er blitt forandret også etter reformen) gjør det tidvis risikabelt ikke å følge det normerte opplegget.

    Synd - når det kan komme både statsvitere, matematikere/smugfysikere og rettssosiologer ut av unormerte studieløp.

    SvarSlett
  6. Det var i utgangspunktet krav om at du skulle ha emner med minst 20 vekttall, dvs. ett års normert studium, utenfor hoved-faget.Reglene om hva som skulle tas når, var uformelle og snarere basert på at det, i alle fall i matematikk, var emner du ikke kunne ta før andre (liten vits å lære seg Galois-teori før du visste hva en gruppe var, f.eks. - eh, Kaze?)

    I andre fag - som språk - kunne du bare ta grunnfag og deretter bygge på til mellomfag. Enkeltemner fantes ikke.

    SvarSlett
  7. tja erlend, hvis man kan lære seg gruppeteorien samtidig så hvorfor ikke? ikke at jeg var så smart, men jeg kjenner ei som hoppet over førsteårskursene, gikk rett på topologien og tok hele mastergraden på et par år. da er det jo irriterende hvis man blir tvunget til å sitte og skrive epsilon-delta beviser til man blir grønn ;)

    SvarSlett
  8. Jeg kjenner til det der altså. Har selv hoppet mellom fakulteter og institutter. Nå er jeg på Senter for Rettsinformatikk, men jeg er ikke riktig sikker på om jeg hører hjemme. Jeg har veldig lyst til å få brukt mer av mine sosiologiske og informatiske perspektiver, men det ser ut som de er veldig mye mer interessert det juridiske, selv om det i utgangspunktet skulle være høy grad av tverrfagelighet.

    SvarSlett
  9. Jo Åse: Da holder du til i etasjen under meg (?)! Jeg sitter i 6. etasje. Jeg kjenner ikke til opplegget på rettsinformatikk, men ser at det definitivt er sosiologien som veier tyngst på rettssosiologien. Det skaper en del frustrasjon hos studenter som har bachelorgrad i statsvitenskap, eller tverrfaglige kjønnsstudier med fordypning i psykologi.

    Hva driver du med på Seri?

    SvarSlett
  10. Jeg ville bare kommentere at jeg liker at du velger både samfunnsfag og juss, selvom mange ikke tror det kan kombineres. Derfor vil du også ha en spesiell kompetanse i arbeidslivet, som sikkert ikke så mange har:Spisskompetanse.

    Selvom du kanskje har hoppet av litt her og der, så har alt det du har drevet med vært relevant.

    Jeg synes det er flott med mennesker som studerer utifra det de mener er interessant, og ikke bare velger det andre mener er "korrekt".

    SvarSlett
  11. Nina: Jeg skal ikke skryte på meg alltid å ha fulgt hjertet, én av mange grunner til at jeg valgte juss var frykt for å bli cand.littavhvert. Men den frykten er borte nå, uten at jeg helt vet hvorfor.

    Jeg ser på bloggen din at du er sykepleier og studerer økonomi, hvordan var veien din dit? En som har både helsefaglig og økonomisk kunnskap må jo være veldig ettertraktet i helsevesenet! Kanskje også i andre bransjer?

    SvarSlett