Juleanbefaling: Meg selv

Jeg vil også ha julekavalkade! En nesten-årskavalkade med utvalgte høydepunkter. Ja.

Januar:
Komme hjem til to uoppredde senger


Mars:
De dagene jeg vet kommer, men som jeg likevel ikke tror på før de er der

April:
Økonominytt

Juni:
Bekvemmelighet og prinsipper i ekteskapslovgivningen

August:
Brev til en studentferierende


September:
Inni er vi bittesmå

Oktober:
Du vet du er nedrig når


November:
Feminisme? Hvem trenger det?

Gratulerer med ny leilighet!

Det er én fordel med å leie bolig av SiO - rent bortsett fra at det er rimelig:
Jeg får rikelig med anledninger til å forfatte omfattende og juridisk begrunnede klager.

(En privat utleier som viste meg en leilighet for noen år siden, sa at han var litt skeptisk til å leie ut til jusstudenter. Han hadde erfaring med at de kjente kravene sine, og sto på dem helt til siste øre. Brysomme menneskene!)

Heite, gamle menn

Jeg satt og la ut om min fascinasjon for Sverre Anker Ousdal. Han er så heit, så heit, så inderlig heit!

- Nja, sa min høyere halvdel, jeg for min del tenker mest på Klabb og Babb når jeg hører navnet hans. Syns ikke akkurat dét er så hett.

Hæ? Var Ousdal med i Klabb og Babb? Nei? Det ville da være en anelse avtennende?

Men jo. Han var det. Den kjenningsmelodien deres gjør seg dårlig i fantasiene mine. Jeg får finne meg en annen heiting blant gamlekara.

Feminisme? Hvem trenger det?

Jeg kom nettopp hjem fra en fest hos en av Norges mest feterte skribenter.
Det må da være her de mest opplyste menneskene i landet vanker? Non?

Likevel har jeg nettopp i kveld snakket med to menn som sa at de hadde masochistiske tendenser, men som likevel ga uttrykk for at dette var noe som verden utenfor (den kvinnelige) kjæresten ikke trengte å vite(?). Men de sa det til meg? Som ikke på noe tidspunkt antydet at jeg var seksuelt interessert i noen av dem - eller at jeg er sadist (hvilket jeg ikke er, i den grad jeg måtte orientere meg innenfor et S/M-miljø)?

Likevel er jeg i løpet av de siste timene blitt bedt om å roe meg ned - av en av Norges mest feterte skribenter - da jeg skrek "hold kjeft" til en antropolog som ønsket å diskutere med meg - og som tilkjennega dette ønsket - men som til tross for gjentatte oppfordringer nektet å la meg komme til orde.

Trenger jeg å nevne at menn - om enn i et 2/3-forhold til det totale antall gjester - med eiermine tok kontroll over musikken hele kvelden? Trenger jeg å nevne at den tilskrekede antropologen var i femtiårene, gråhåret og beskjegget, mens jeg er i tjueårene, blondhåret, og lebe-bestiftet?

Jeg tror ikke det. Men jeg nevner det likevel.

Feminisme? Hvem trenger det?

Hjemmestudier, del to: Hjemmeeksamen

I natt drømte jeg ihop to kapitler om Foucault som jeg ikke finner igjen når jeg blar gjennom pensum. Det er et rimelig sikkert tegn på at det er på tide å slutte med syvsoving, vonnegutlesing og radiolytting, og heller opprette det pokkers tekstdokumentet.

På plussiden kan jeg nevne at det har vært mindre spilling av lufttrombone den siste måneden. Til gjengjeld har jeg begynt å brumme altstemmen til "Mitt hjerte er ditt" mens jeg leser. Mon tro i hvilken grad det påvirker min evne til å tilegne meg kunnskap.

Du vet du er nedrig når

du - noe fyllesjuk og langt fra utsovet - står opp et kvarter før gjestene dine, drikker opp den gode appelsinjuicen, og gjemmer den tomme kartongen i skittentøyskurven.

Når gjestene så står opp, serverer du dem billig konsentratjuice (hvis pris du får refundert av studentforeningen din) med et stort smil.

Gjestene dine er for øvrig medlemmer av et mannskor som er kjent for å motta overnattende korkvinner med roser og sjokolade på hodeputa.

Jeg så i Berlin

En kvinne steg på S-banen. Røslig, i femtiårene. Forseggjort frisyre med leggevann og hårbøyle. Rød, sid skinnkåpe. Hun var både stor og bred, så det var snakk om mye skinn.

Etter å ha satt seg ned, fant hun frem en rosenkrans, komplett med krusifiks. Hele stasen lagd av rosa plast. Jesuslik i rosa plast. Rød hårbøyle. Rød kåpe.

Heldigvis satt hun med ryggen mot meg, skrått overfor meg. Jeg så og jeg så og jeg så. Rødt skinn, rosa plast. Leggevannsfrisyre.

Det er noe av det rareste jeg har sett.