Suprakonstitusjonalitet

Den norske grunnlovens § 112 beskriver hvordan grunnloven kan endres. Men § 112 setter ikke bare rammer for saksbehandlingen ved endringer - den regulerer også innholdet i endringene: "Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand".

Grunnloven hevder altså at grunnlovsendringer som strider mot lovens "Aand" og "Principer", vil være grunnlovsstridige - selv om den formelle prosedyren for grunnlovsendring er fulgt. Eidsvoldsmennene bega seg med § 112 ut i det spennende, men ulendte landskapet kalt "suprakonstitusjonalitet": Normer som står over konstitusjonen.*

Hvilken "Aand" og hvilke "Principer"?

Hva består så den norske grunnlovens "Aand" og "Principer" i? Det vet vi ikke - det er et tolkningsspørsmål, og det har så vidt jeg vet aldri blitt prøvet ved noen domstol. Svaret avhenger også av hvorvidt vi skal legge eidsvoldsmennenes forståelse eller en mer samtidig forståelse til grunn.

Likevel kan vi prøve å formulere noen prinsipper som er sentrale i grunnloven:

- Monarki (§ 1)
- Maktfordeling (Kap B, C og D)
- Nasjonal suverenitet (§ 1)
- Visse menneskerettigheter (§ 96 - bl.a. forbudt mot tortur, § 100 - ytringsfrihet)
- Statsreligion (§ 2, § 4, § 12)

Overstyring av suprakonstitusjonelle normer?

Antagelig kan flere av disse prinsippene lukes ut av grunnloven over tid, sånn at Norge for eksempel vil kunne avskaffe statsreligionen og monarkiet uten å komme i strid med grunnloven:

- Da religionsfriheten ble innført, brøt den neppe direkte med prinsippet om en statsreligion. Og jeg antar at avskaffelse av statsreligionen lar seg forene med en "Aand" og et "Princip" som faktisk knesetter fri religionsutøvelse.

- På samme måte kan vi tenke oss at Kronprins Haakon frasier seg tronen ved Kong Haralds død, og at ingen av de andre arvingene vil ta hans plass.** I et sånt tilfelle må man kunne anvende § 48 - noe som igjen åpner for bruk av § 40, og på sikt en utøvende makt uten Kongen som formelt overhode.

Paragraf 112 som paradoks

Det er ikke umulig at både statsreligion og statform vil bli endret i overskuelig fremtid, uten at lovgiveren går nøyere inn i en tolkning av § 112. Personlig tror jeg § 112 vil få ligge i fred, med mindre Stortinget prøver seg på forfatningsendringer som møter stor motstand i befolkningen.

Mer interessant er spørsmålet om hvorvidt ikke § 112 er et paradoks, i det den strider mot det demokratiske prinsippet som ellers gjennomsyrer lovteksten. Det evige filosofiske problemet om hvorvidt demokratiet kan sette grenser for demokratiet, kan ikke stedes til hvile gjennom henvisning til en snart 200 år gammel grunnlovsparagraf.

* Tanken om det suprakonstitusjonelle finner vi igjen i flere lands grunnlover. Den franske grunnloven av 1958 slår fast i sin § 89: "The republican form of government shall not be the object of an amendment." Med andre ord - grunnloven forbyr endring av statsform. En gjeninnføring av monarkiet vil være grunnlovsstridig.

** Grunnloven åpner riktignok ikke for abdikasjon - men det er juridisk ukontroversielt å forutsette at det er mulig. En grunnlov som pålegger noen rollen som statsoverhode mot vedkommendes vilje, ville være absurd.

Kjærtegn

I sommersesongen må jeg spise jordbær hakket rett på brødskiva.
Når jeg hører en akkord, prøver jeg å skjelne de enkelte tonene.
Jeg synes at alt smørepålegg burde håndteres med smørekniv.
Hverdagskaffe: Sju og en halv desiliter i presskanne, én tredjedel i morgenkoppen, resten i lesesalstermosen.
Jeg bruker innesko inne, og holder i selve støpslet når jeg drar det ut av stikkontakten.



Jeg lurer på hva jeg har lagt igjen hos dem.

Jovialkommunisme

Jeg har en venn. Jeg trodde han var kommunist.

Studentkoret jeg synger i har fått et oppdrag som innebærer at vi må lære oss arbeidersanger fra flere land. Jeg tekstmeldte min antatte kommunistvenn, og fortalte ham at jeg skal stå på scenen og synge yndlingslåta hans. Neste morgen hadde jeg ham på telefonen, fra Italia, syngende - lykkelig og ganske falskt. Han lurte på hva som ellers sto på repertoaret, og ga meg smakebiter på det meste, med stort engasjement og italiensk aksent.

Jeg har en venn. Det viser seg at han er jovialkommunist.

Fenomenet fisketorsdag

Det supre med fenomenet fisketorsdag er at det verken trenger å finne sted på en torsdag, eller dreie seg om fisk. Alt som skal til for å kjenne en fisketorsdag gyldig, er Pingu og meg, noe å spise - og gjerne noe å drikke. Drikke uten mat kan godkjennes hvis man er mett eller bare lat. Det er lov til å bli sentimental, og det er lov til å være taus.

Det er fisketorsdag, ganske enkelt.



Fisketorsdag I
Fisketorsdag II

Fisketorsdag II

M: Kan komme opp til deg? Vi fikk fri nå. Er sulten, kan kjøpe med tomatsuppe og rundstykker? Har du smør? :) ]

P: Jeg har smør. Har nettopp spist fiskemiddag, men litt suppe skal jeg da klare fordet :). Ses snart!

P: Du trenger egentlig bare å ta med rundstykker, for jeg har tomatsuppe (og diverse andre) her hjemme :)

M: Ok! Da fikser jeg det. Og kanskje en øl...? :)

Fisketorsdag I

Livsløgnen

Kanskje jeg ikke er kyniker og pessimist likevel, når soloppgangen sett fra vinduet mitt gir meg så mye glede.

Swingers

I Bergen bodde vi hos en familie som leier ut rom. Mens vi var der, gikk felleskjøkkenet tomt for kaffe og oppvaskmiddel. Utleieren kom raskt med nye forsyninger: Krone kaffe ble erstattet med Friele presskannemalt kaffe, og Sunlight oppvaskmiddel ble byttet ut med Zalo.

Mennesker som én dag velger dette vaskemiddelet, en annen dag dét kaffemerket - hva slags mentalt overskudd har de som orker å ta disse valgene om og om igjen? Jeg kan ikke helt tro at de handler på slump. På et eller annet tidspunkt står de der foran reolene og avgjør hvorvidt det er Friele eller Krone eller Ali som skal til pers i dag.

Jeg ser så avgjort gleden ved å eksperimentere med forskjellige husholdningsprodukter. Men kaffe og oppvaskmiddel utgjør selve kjernen i min forbrukermessige konservatisme. Da er det Friele café noir og Zalo som gjelder. Zalo og Friele café noir, Friele café noir og Zalo.

Andre mennesker lever sannsynligvis godt med andre produkter, jeg ønsker dem intet ondt. Men til den mennesketypen som har kapasitet til å eksperimentere med grunnmuren i husholdningsforbruket sitt: Vær så snill å gå stille i dørene. Jeg orker ikke å få påpekt min utilstrekkelighet, min mangel på besluttsomhet og handlekraft, gjennom deres swinger-forbruk.