Løshår

Mange kvinner bruker løshår! Enten hver dag, eller til spesielle anledninger. Både syntetisk hår og ekte menneskehår er i bruk.

Bildet viser løshår i en salong i USA, og tilhører John Kannenberg. Delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Løshår er et gammelt fenomen, tenk bare på avbildninger av hårfrisyrer fra oldtidens Egypt. Det varierer imidlertid hvor kulturelt akseptert det er å være åpen om at man fyller på sveisen:

While American women once hid the fact that they outsourced their fuller hair styles, a new generation of female starlets, including Jessica Simpson, Britney Spears and Fergie, openly admits to wearing other women’s hair.

Read more here: http://www.newsobserver.com/2013/02/28/2711689/desire-for-hair-extensions-fuels.html#storylink=cpy

- The News & Observer: Desire for hair extensions fuel a booming global market

Bloggere som Ulrikke Lund og Caroline Berg Eriksen («Fotballfrue») bruker begge løshår, og skriver gjerne om det, for eksempel her og her. En grunn til at de ikke legger skjul på bruken, er kanskje at de ofte annonserer for, eller samabeider med, salonger som spesialiserer seg på feltet. Det er for øvrig kostbart å kjøpe og få satt på løshår, hos salongen Hendrix Hair i Oslo begynner prisene på kr 5800. Og høsting av naturlig hår til bruk som løshår er et voksende marked. Som alle milliardindustrier gir også denne grobunn for etiske spørsmål, som først og fremst handler om hvor håret kommer fra.
 
Moderne løshår kalles gjerne «hair extensions» eller bare «extensions», også på norsk . I sammenheng med afrohår er det vanlig å snakke om «hair weaves» eller «weaves», men alle fire begreper brukes også om hverandre. Løshåret festes vanligvis med teip-remser inntil hårfestet, eller det sveises på med keratin. For krusete hår bruker man ofte fletteteknikker. Wikipedia har en utfyllende, engelsk artikkel om løshår, med flere eksempler på festeteknikker.

Bildet viser innfletting av løshår i en salong i Namibia, og tilhører David Roberts. Delt under en CC BY-NC 2.0-lisens.

Det er ulike grunner til at kvinner bruker løshår. Noen vil skape en illusjon av tykkere og lengre hår, på samme måte som kvinner som fyller opp skautet sitt eller kvinner som bruker hårsmultring. Selv har jeg fint, nordisk hår, og kan aldri få en lang og tykk hårmanke à la rød løper uten å ty til løshår.

For kvinner med afrohår som ønsker glatt hår, kan løshår være et alternativ til etsende, kjemisk utglatting. Her er en blogger som påpeker at ferdig glattet løshår er mindre tidkrevende i hverdagen enn for eksempel mekanisk utretting med varme glattetenger eller krølljern. Her er en annen blogg som bruker de samme argumentene: Løshår er mer skånsomt enn kjemikalier og varme. Tidligere har jeg skrevet om det sosiale stigmaet ved krusete hår, og det er langt fra bare nigerianere som disse som drømmer om glatte lokker.

Jeg synes det er veldig interessant at mange kvinner har et så sterkt ønske om langt og tykt - og for noen: glatt - hår at de tar i bruk løshår, fylt skaut eller smultring for or å gi inntrykk av at de har det. Neste innlegg om hår kommer til å handle om kvinnehår som ikke vokser på hodet!

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det fjerde innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Jeg kan sitte lenge og beundre de dramatiske antrekkene Imaan Ali deler på The Hijablog. Ofte er det hodesjalet som er blikkfang. Bloggen er såpass pen å se på at den er verdt et besøk også for den som ikke er interessert i klær!

Mange er tilhengere av twitterkontoen til Oslo politidistrikts operasjonssentral. Det er mindre kjent at også operasjonssentralen i Andeby er på Twitter. (Varsel for sports-følsomme: Det er mest OL-nytt for tiden.)

Apropos sports-følsomme: Hva med et filter du kan legge til i Adblock plus for å gjemme sportsnytt, og særlig nyheter om OL, når du besøker Dagbladet.no og VG.no? Hvis du ikke allerede har installert Adblock plus, begynner du med å gjøre det. Åpne så Adblock plus i nettleseren din, og velg muligheten «Innstillinger». Velg «Filter preferences» og deretter «Add filter groups». I kolonnen som åpnes til høyre, der det står The selected group is empty, skal du lime inn filteret. Det gjør du ved å gå til denne siden, markere teksten, trykke Ctrl+C, og så gå tilbake til Adblock plus og klikke i den nevnte kolonnen før du trykker Ctrl+V. Velg «Close». Nå skal du kunne lese VG og Dagbladet sportsfritt.
Oppdatering: Nå inneholder filteret også Aftenposten.no! Hvis du alt har installert det, gjentar du bare prosessen.

Clara Lidström (UnderbaraClara) skriver om de negative reaksjonene hun har fått på at hun har begynt med mer reklame og flere sponsede innlegg på bloggen sin. Der en blogger som Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue) først og fremst iscenesetter sitt eget utseende, har Lidström alltid skrevet om mer åpenlyst politiske emner - kjønn, livssyn, politikk og bærekraftig livsstil. Antagelig er det derfor leserne reagerer, fordi tekst om bærekraft og gjenbruk følges av reklame for forbruk. Også Eriksen får kritikk for sin holdning til reklame og sponsing, men bloggen hennes hander jo nettopp om å fremme forbruk av klær og skjønnhetsprodukter. Jeg har skrevet mer om hva Eriksen egentlig selger her.

Og til slutt: Hvordan går det når et ekorn prøver å gjemme en nøtt i pelsen til en berner sennenhund?

Kontroversielt krus

I USA er det stadig slik at afrohår som ikke er rettet ut, eller skjult under parykker eller påsydd løshår, kan oppfattes som kontroversielt.

Bevisstheten om krusete hår er større i USA, der svarte har en lengre historie enn i Norge, og der historien i tillegg bygger på slavehandel. Afrohår har sin egen subkultur, med sitt eget ordforråd, og med sine egne konnotasjoner:

Svarte, og da spesielt afroamerikanske, kvinners forhold til eget hår, er [...] et tema som stikker langt dypere enn mote. Det er skrevet bøker om hvordan det å nekte afrikanerne som ble hentet til USA som slaver, å stelle håret sitt, var en effektiv måte å bryte dem ned på. En måte å få afrikanere til å skamme seg over det de en gang var stolte av. «400 år uten kam» er blitt et begrep. Dermed er det ikke tilfeldig at ordet «nappy», ikke bare betyr ubehandlet afrikansk hår, men også gir assosiasjoner til ustelt hår, skittent hår, slavehår.

- Haddy N'jie (takk til Hanne for lenke)

Det er nesten 150 år siden slaveriet ble opphevet, men kampen om definisjonsmakten over de svartes hår fortsetter:

7 år gamle Tiana Parker fikk ikke lov av skolen til å gå med korte dreadlocks fordi det var en «motesveis» (faddish style). Tiana endte med å bytte skole. Den opprinnelige skolen valgte senere å fjerne afro og dreadlocks fra listen over eksempler på «motesveis».

12 år gamle Vanessa VanDyke hevder hun fikk en ukes frist på å klippe den lange afroen sin. Hvis hun ikke klippet seg, ville hun bli utvist fra skolen, som skal ha oppfattet frisyren som «distraherende». Heldigvis tok skolen til vettet etter mediedekningen.


Bildekreditering: Fra en frisørsalong i Harlem, New York. Bildet tilhører Ciro Miguel og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Lenk-o-rama

Et par ganger i måneden publiserer jeg et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste. Dette er det tredje innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Både Hege Glad og fr. martinsen har nylig skrevet tekster om det sårbare ved å være et menneske som når som helst kan bli sykt og dø. Glad forteller om angsten ved det ukontrollerbare, mens fr. martinsen nærmer seg temaet fra en som gjerne vil vite hva kjente folk dør av (det vil jeg også).

Snusmumriken har lagt ut en liste over «diverse damebøker 30-40-tallet» som nå er tilgjengelig gjennom Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla. Selv er jeg nysgjerrig på titlene Vi går kjøkkenveien (1930), Barnebegrensning, fødselsregulering, fosterfordrivelse og preventive midler (1931) og Vi yrkespiker (1934).

Og til slutt: pupper! Alle slags pupper, på dette trykket som er tegnet av Flora Wiström, og som kan kjøpes her. Gjengitt med tillatelse fra kunstneren. (Via hjartesmils tips.)

Godt hår på kjøkkenet

Kjenner du til begrepene «creamy crack»,  «good hair» og «the kitchen?

Bildet tilhører Steven Depolo og er delt under en CC BY 2.0-lisens.

Dette er uttrykk med mye kulturell og politisk bagasje. De knytter seg til krusete hår av afrikansk type, den slags krøller man på engelsk kaller «kinky».

«Creamy crack» - kremete crack-kokain - viser til antipermanentbehandlinger, konsistensen på kjemikaliene og hvor avhengighetsskapende behandlingen er for mange.

«Good hair» er et uttrykk som brukes av mange som ser glatt hår som idealet. En som har «godt hår» har afrikanske krøller som ligner mest mulig på slett hår.

«The kitchen», kjøkkenet, er et kallenavn på området ved hårfestet i nakken, der mange med afrohår har ekstra krusete og tørt hår. Én forklaring på uttrykket er at det gjerne var på kjøkkenet, der mor varmet metallkammer på komfyren, at mange barn med afrohår møtte sine første forsøk på å glatte og temme kruset.

Hanne var muligens den første som gjorde meg virkelig oppmerksom på alt som knytter seg til det å ha småkrusete hår - kulturen og estetikken, politikken. Selv har Hanne glatt og nordisk hår, men hun har adoptert en datter født i Etiopia og har lært seg å stelle datterens afro. Jeg kan anbefale alle innleggene hun har skrevet i kategorien afrohår. Tekstene og lenkene er lærerike, og bildene av datteren er nydelige.

Lenk-o-rama

Mange av bloggene jeg følger og vanligvis ville ha anbefalt er blitt forvandlet til adventskalendere og markedsplasser nå i desember. Derfor tar Lenk-o-rama pause til over nyttår. Nyt denne nøye utvalgte pausehamsteren så lenge!

Bildet tilhører Nehama Verter og er delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

Når man er innholdet i sitt eget magasin

Vi vet ikke noe særlig om Caroline Berg Eriksen (Fotballfrue). Vi vet litt om hvor og hvordan hun bor, hvem hun er gift med, og noe om hvem hun omgås. Vi vet at hun har ett barn og to hunder, og at hun har utgitt en bok. Ellers vet vi hvordan hun beskriver kosthold og treningsregime, og vi får noen glimt fra cafébesøk og møter med familie.

Hvorfor skriver jeg at vi ikke vet så mye om henne? Jo, for hun skriver jo ikke om sitt eget liv. Hun gjorde kanskje det en gang i tiden, men så ble bloggen så populær at hun kunne leve av å bruke den som markedsplass. Nå er bloggen en ramme rundt annonser og sponsede innlegg, og så lenge hun merker annonseinnlegg godt, er det helt streit. Det blir som et hvilket som helst mote- eller skjønnhetsblad. Den industrien har sine egne kritikkverdige sider, men la oss se bort fra dem akkurat nå.

Problemer oppstår i skjæringspunktet mellom leserinteresse og hva Eriksen deler av livet sitt. For om det ikke er noen 1:1-forhold mellom liv og blogg, så selger hun illusjonen av å selge innsikt i livet sitt. Eriksen har selv kalt bloggen sin for et slags «magasin». Jeg tror få hadde tatt seg bryet med å å kjøpe Elle, Henne eller Det nye om innholdet besto av moteserier med én modell, fotografert av én fast fotograf og kledd opp fra én garderobe. Eller dersom de andre sakene i bladet handlet om ganske hverdagslige fenomener fra én persons liv – oppskrifter, treningsøkter – utformet og skrevet av én person. Derfor er den lille illusjonen om at vi, i tillegg til å få stoffet over, i tillegg får et innblikk i noens liv, viktig for å holde på leserne. Det er som med Knausgård, men med mindre selvforakt. Det betyr ikke at Eriksen lyver, men at vi ikke kan vite om hun lyver. Og vi kan i alle fall ikke vite hva hun utelater. Det er heller ikke poenget. Bloggen hennes er en fiksjon. Skal Eriksen ha noe å tilby annonsørene som hun lever av, må hun holde på leserne, og da må hun opprettholde illusjonen, eller fasaden, som noen velger å kalle det.

Men det er også her det blir vanskelig å håndtere kritikk på en rimelig måte. For hvis jeg skriver et sint leserbrev til Elle og klager på billedbruken i en reportasje – kanskje jeg mener at modellene de bruker er altfor ensartede i kroppsform og størrelse – sitter redaktøren med det overordnede ansvaret, og kan svare meg. Og det er nok lettere når redaktøren ikke samtidig er modell, stylist, formgiver, journalist og redaktør – og  byr på råstoff fra ytterkanten av eget liv – bak saken jeg klager på. For modell-stylist-formgiver-journalist-redaktør Eriksen skal det godt gjøres å holde på profesjonaliteten når hun møter kritikk, uten å kompromittere illusjonen om at vi følger livet hennes. Jeg synes ikke magebildet etter fødselen eller oppsummeringen av hvordan fødebagen fungerte er den verste måten å møte kritikken hun har fått i forkant av fødselen. Og illusjonen om at vi følger hverdagen til Caroline Berg Eriksen lever videre blant de mange leserne.

(Du kan google opp innleggene jeg nevner hvis du vil lese dem. Jeg synes ikke noe om forbruksmaset i bloggen hennes, og vil derfor ikke lenke mer enn nødvendig.)