Lenk-o-rama

I tiden fremover har jeg planer om å publisere en tekst jeg selv har skrevet annenhver uke. Kort eller lang, det blir som det blir. De ukene jeg ikke skriver selv, vil jeg publiserer et innlegg med lenker til innhold på nett som har interessert meg i det siste.

Dette blir det første innlegget der jeg samler opp og deler andres arbeid - kjør!

Bildet tilhører MR38 og er delt under en CC BY-NC-ND 2.0-lisens.

Guri i Underveisbloggen deler skammen som veller opp i henne når hun leser Sofi Oksanens Stalins kyr og innser hvor lite hun vet om de baltiske landene, for ikke å snakke om fjernere strøk: «Min reaksjon er som sist jeg leste boka - min flauhet over egen uvitenhet. [...] Jeg vet lite og forstår lite. Jeg begriper ikke hva som foregår i Syria, bare at det er forferdelig. Jeg føler meg avmektig.  Men det er et oppdrag til meg selv. Ta dette ydmyke utgangspunktet og gå videre og være åpen for å forstå mer, lære mer.»

Sally McGraw bak bloggen Already Pretty reflekterer over den gangen hun overtalte en kunde til å begynne å bruke bh. 

Lindsay og Lexie Kite som driver bloggen Beauty Redefined har skrevet et innlegg om å sortere ut hvilke skjønnhetsrutiner man vil bruke tid og krefter på : «Taking inventory of our own beauty-related choices is crucial in a world that generates new “flaws” for women every week. Insufficient eyelashes? Unsightly underarms? Too-pale skin? Too-dark skin? The list is endless. Consciously answering this question for yourself is an extremely useful exercise.»

Og Lily Allen er tilbake etter en pause fra studio - med fengende låt, sint tekst og skarp musikkvideo samlet i Hard out here. OBS! Begge de følgende videoene har mye nakenhet og tabuord, og egner seg kanskje ikke i kontorlandskapet.  



I utgangspunktet ville jeg bare poste videoene til Allen og Thicke, men det har dukket opp sterk kritikk mot Allens bruk av svarte dansere. Hvis du vil vite hva enkelte reagerer på kan du lese Alex Macpherson på The Quietus eller Mia McKenzie på Black Girl Dangerous. Som feminist er jeg flau over hvor lite jeg vet om svarte og fargede kvinners kamp, og at min første refleks når noen påpeker fenomener som «white privilege» er at jeg tenker at det ikke finnes. Er det ikke det mange menn har svart når feminister påpeker undertrykkende strukturer? Om din refleks er som min, anbefaler jeg å følge lenkene over. 

For mer kontekst til Allens video kan du se Blurred lines, som Allens video parodierer og svarer på. Teksten er særlig grov: «Had a bitch, but she ain't bad as you / So, hit me up when you pass through / I'll give you something big enough to tear your ass in two»

Skautfyll

Visste du at en del kvinner som dekker håret bruker fyll inni skautet, slik at det ser ut som om de har mer hår?

Her er det neppe bare hår! 

Jeg synes det er spennende å lese om hvorfor andre lever livene sine som de gjør. De siste par årene har jeg kikket innom flere blogger som handler om å dekke håret. De fleste jeg har kommet over dekker håret av religiøse årsaker, og de bloggene jeg har lest mest i er skrevet av jødiske kvinner. Wrapunzel er en av de sentrale bloggene i nettmiljøene som diskuterer praksisen med tildekking. Den skrives av candadisk-israelske Andrea Grinberg.

Jeg ble overrasket da jeg fant ut at det visstnok er ganske vanlig å forstørre dulten baki nakken. Noen gjør det ved å sette håret opp i en knute og surre et skjerf rundt, før de dekker alt håret med et skaut. Eller de setter opp håret i knute, trer en raggsokk på, og binder så skautet rundt. Andre bruker forskjellige produkter kalt volumizers inni skautet. Her er noen eksempler på volumizere: 1, 2, 3. Jeg har lest forskjellige forklaringer på hvorfor kvinner velger å gjøre dette, fra at det er for å skape en bedre balanse i profilen til at det er for å late som om man har mer og fyldigere hår gjemt under der. 

Kvinnen til venstre bruker mest sannsynlig volumizer. 

 

Det siste synes jeg er fengslende! Å ville gjemme, men likevel friste. Alle som ser hodeplagget vil forestille seg et digert hår som får falle fritt når tørkleet tas av. Flere ganger har jeg merket meg kvinner med dekket hår og tenkt at det må skjule seg litt av et syn inni den digre dulten på bakodet.

Jeg kan også godt forstå at noen vil fylle skautet for å skape en annen profil. Selv har jeg prøvd skaut noen ganger, men med kort og tynt hår ser jeg bare rar ut, for profilen blir så flat bak. Når jeg går med bart hode, sørger jeg for å ha en frisyre som skaper litt volum i bakhodet, og jeg ser mange av mine barhodede søstre gjøre det samme.

Jeg har vært inne på plagget brystholder før. Et par ganger. Kvinner bruker bh blant annet fordi pupper i seg selv kan oppfattes som uformelige, utemmede, og vi må forme og løfte dem for at de skal bli akseptable. I tillegg forventes vi, i alle fall i Norge, å sørge for at stive brystvorter ikke synes gjennom klærne. Men selv om vi skal gjemme puppenes opprinnelige form, kan vi gjerne ha bh med silikonputer i for å skape en illusjon om at de er større. Fremheving og gjemming på samme tid, ikke ulikt skautene med fyll. Jeg har også hørt noen hevde at å sminke for eksempel leppene både gjemmer (den naturlige leppefargen) og fremhever (leppenes form).

 

Hva med litt ekstra rumpe, som du siden kan dekke til?

  

Hårdekkingsbloggene pirrer meg blant annet fordi de handler om en veldig konkret praksis, og utfordringer og gleder ved denne. De gir meg en mulighet til å se egne praksiser utenfra. Ved å lese om hårdekking reflekterer jeg over min egen sminke og mine egne bh-er.

Siden dette er Internett vil jeg understreke at jeg ikke mener å dømme verken skautbruk eller sminking. Eller bh-er med eller uten fyll. Eller dem som ikke bruker skaut eller bh. Jeg drodler om noen fenomener som jeg synes er spennende. Teksten berører forventinger til kvinners utseende, men en større diskusjon om dét blir fort et mye lengre innlegg. Kanskje kommer jeg tilbake til både brystholdere, kosmetikk, skaut og patriarkat ved en senere anledning.

Bildekreditering; 1 Street style city,delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens. 2 kamshots, delt under en CC BY 2.0-lisens. 3 ilmungo, delt under en CC BY-NC-SA 2.0-lisens.

Kursendring

For drøyt to år siden opplevde jeg noe som dyttet livet mitt i en helt annen retning enn jeg hadde ventet. Jeg var veldig nær bomben som gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og det har preget tilværelsen min siden. De første månedene etter smellet greide jeg meg fint, fikk fast heltidsjobb og var travel med livet etter studiene.

Men så kom det en dag da det ikke gikk så greit lenger. Og den dagen ble til mange dager, dager preget av utmattelse og uro. Netter hvor jeg hadde mareritt etter mareritt og våknet ti-tolv ganger, mens jeg tidligere pleide å sove natten gjennom.

Det er slitsomt å bearbeide selve bombeangrepet. Det har vært skremmende å være redd for at livet aldri skal bli som før igjen.

Disse dagene som kom etter sammenbruddet har også ført til sorg. Først sørget jeg over alt jeg ikke har krefter til i den tilstanden jeg er i nå. Ikke i stand til å utføre det arbeidet jeg var så glad i. Ikke noe tyskkurs, crawling eller korsang. Sjelden ork til å treffe nevøene mine. Noen ganger har jeg følt at jeg avlyser flere avtaler enn jeg inngår. Siden ble jeg trygg nok til også å sørge over det jeg opplevde under terrorangrepet.

I dag vet jeg at jeg kommer til å bli bra igjen. Jeg får behandling som virker. Det vil ta lang tid før jeg igjen kan fylle livet mitt med alt jeg vil, men jeg vet at det tidspunktet vil komme. Og jeg har lyst til å skrive igjen.

Arbeidets velsignelse

Det blir ikke riktig å si at jeg nå har fått min første jobb. Jeg satt en del barnevakt tidlig i tenårene, og har hatt småjobber ved siden av skolegang og studier de siste ti årene. Men jeg har nylig fått min første jobb som bygger på studiene mine, og dét er en stor forandring. Jeg er nå fast ansatt som saksbehandler et sted i staten, og har dyktige og hyggelige kolleger. Det er ikke noe minus at jeg har fått et særskilt ansvar for seksjonens språkrøkt. Heller ikke fleksitidsordning eller betalt trening i arbeidstiden trekker ned. Dersom jeg nå bare får tid til å skrive litt her på strekke.net i tillegg, vil jeg si at arbeidslivet passer meg vel så bra som studentlivet.

Vatterte brystholdere (et øyeblikks innsikt)

Puppeplagg som skal gjøre puppene mindre puppeformede. Hva i all verden?

I mange år nå har jeg vært dobbeltarbeidende. Jeg har vært student på heltid, arbeidet deltid, og jeg har også valgt å bruke en hel del tid på å ivareta helsen min. Nå har jeg levert masteroppgaven min, og venter på sensuren. Jeg er ikke bekymret. Det føles som om tiden har åpnet seg, og jeg fryder meg over alt jeg kan gjøre i månedene og årene som kommer. Dette er noe av det jeg har lyst til å gjøre:

• Lære tysk
• Bruke fransken min
• Reise rundt i Europa med tog og romslig budsjett
• Lese meg opp på musikkteori
• Ta flere kurs i kordireksjon
• Lære crawl
• Starte et lite vokalensemble
• Lese forskningsrapporter uten å tenke på hva jeg skal bruke dem til

I tillegg skal jeg fortsette med å lese masse skjønnlitteratur av høy og lav kvalitet, se filmer, løpe litt - og bruke masse tid på dem som står meg nærmest. Alt dette har jeg imidlertid prioritert også mens jeg var student. Men alt dette andre - gjøremål jeg har lengtet etter, kunnskap jeg ikke har orket å tilegne meg - dette får jeg tid til nå. I årene og tiårene fremover. Jeg gleder meg sånn!