I mange år nå har jeg vært dobbeltarbeidende. Jeg har vært student på heltid, arbeidet deltid, og jeg har også valgt å bruke en hel del tid på å ivareta helsen min. Nå har jeg levert masteroppgaven min, og venter på sensuren. Jeg er ikke bekymret. Det føles som om tiden har åpnet seg, og jeg fryder meg over alt jeg kan gjøre i månedene og årene som kommer. Dette er noe av det jeg har lyst til å gjøre:

• Lære tysk
• Bruke fransken min
• Reise rundt i Europa med tog og romslig budsjett
• Lese meg opp på musikkteori
• Ta flere kurs i kordireksjon
• Lære crawl
• Starte et lite vokalensemble
• Lese forskningsrapporter uten å tenke på hva jeg skal bruke dem til

I tillegg skal jeg fortsette med å lese masse skjønnlitteratur av høy og lav kvalitet, se filmer, løpe litt - og bruke masse tid på dem som står meg nærmest. Alt dette har jeg imidlertid prioritert også mens jeg var student. Men alt dette andre - gjøremål jeg har lengtet etter, kunnskap jeg ikke har orket å tilegne meg - dette får jeg tid til nå. I årene og tiårene fremover. Jeg gleder meg sånn!