Moro for gnunga

Billig moro for de overtrøtte: spis deg stappmett på stekt makrell. Se så naturprogram om gnuens vandring over savannen sammen med tilsvarende mette og/eller trøtte venner. Det får du gnuelig god gnhumor av.

Nylært

Jeg skrev en gang en småpoetisk tekst om vaner jeg har plukket opp fordi jeg har vært glad i ulike mennesker.

I dag har jeg et uventet tillegg til lista: Jeg syns potetgaffel er et smått genialt redskap.

Dét var da vel en god refleksjon fem timer før muntlig eksamen?

Aldri så godt at det ikke er galt for noe

Fordel med store svelgesmerter: Vaniljesaus rykker opp fra klassen "dessert" til klassen "mat".

Ulempe med store svelgesmerter: Vaniljesaus regnes som mat, men får den samme emne bismaken som alt annet man spiser.

Å åpne diskusjonen

Kriminolog Nils Christie har i mange år vært opptatt av å bruke språket på en måte som inviterer så mange som mulig inn i samtalen. Nå har han skrevet en bok som samler tanker om emnet, Små ord for store spørsmål.

Et av Christies viktigste poenger er at faguttrykk som siver ut i forskningsformidlingen, bidrar til å lukke temaene for diskusjon. I boka løfter han frem gode grunner til at samfunnsfag ikke bør lukkes og holdes innen "stammen" av fagfolk. Som han påpeker: Hans bok Hvis skolen ikke fantes kunne ha fått tittelen Utdanningsinstitusjonen som mottaker av residualkategorier i høyindustrialiserte samfunn. Da måtte språket i boka fulgt opp tittelen. Jeg legger til: Ville en sånn bok blitt lest og drøftet utenfor en spesialisert fagkrets? Hvis skolen ikke fantes ble dét.

Og hva er målet med å drive samfunnsforskning? Det er noe mer enn å kartlegge og tallfeste sosiale fenomener, selv om kartlegging og tallfesting kan være avgjørende - ikke minst har kartleggingen av tingenes (begredelige) tilstand vært avgjørende for sikringen av fangers rettigheter i Norge de siste 40 årene. Men dét var en digresjon. Det jeg prøver å få frem, er at jeg har stor sans for Christies ideal for samfunnsforskerens virke:

Noe av det viktigste er kanskje å oppgradere folks egenerfaringer, hjelpe mennesker til å utforske sine egne erfaringer, gjøre erfaringene gyldige og derved gjøre erfaringenes bærere tryggere. Trygge på at de gjennom sitt liv har erfart noe viktig, noe som gir dem mulighet for å forstå tilgrensende temaer, og derved med uttalerett på mange arenaer. Kanskje samfunnsforskeres viktigste rolle er å skape forutsetninger for at folk skal se at de vet noe, og derved også se at de er noe verd.*

I de diskusjonene som jeg ofte følger i blogger - mellom studenter og nattresepsjonister og fysikere og kulturkjerringer - blir fagordene mindre brukbare, utvekslingen av tanker og erfaringer viktigere. Jeg syns det er bra. Jeg blir klokere av det.


*Små ord for store spørsmål, side 53-54.

Ungkvinne

Jeg tror jeg spikret ungkvinnegraden min i dag. Ja, det tror jeg faktisk. Det betyr at jeg til høsten kan meske meg med rettssosiologi og atter rettssosiologi.

Det kan feires på to måter: enten med rødvin, eller med mer rødvin.

Alternativ to var mest fristende.

Eksamensbananza?

Fra den vanligvis nøkterne kokeboka mi - en sånn en uten fotografier:

Bananzakake*

Neida, jeg baker ikke. Jeg finpusser på 12 000 ord som skal leveres på mandag.



*En slags bløtkake med bananfyll, oppskriften virker temmelig ekkel.

Solo-is på sin plass

Det er sjuende etasje og sol og bachelor-innspurt. Jeg har omsider funnet det teoretiske begrepet som får alt til å falle på plass i en analyse av en paragraf i den nye utlendingsloven. Det er avstikkere til kroppshår, det er solo-is og jeg søler på skjerfet som jeg bruker inne for ikke å bli vårforkjølet. Det er nordisk hud som er blitt solbrent, det er slapp kantine-wok, det er hvite løgn-eposter til veileder hvor jeg overdriver fremdriften. Det er klissete fingre, tyn av utskriftskvoten, det er gemyttlig stemning i kriminologireiret på St. Olavs plass. Og om en måned er jeg ferdig med laveregradsstudier.