Solo-is på sin plass

Det er sjuende etasje og sol og bachelor-innspurt. Jeg har omsider funnet det teoretiske begrepet som får alt til å falle på plass i en analyse av en paragraf i den nye utlendingsloven. Det er avstikkere til kroppshår, det er solo-is og jeg søler på skjerfet som jeg bruker inne for ikke å bli vårforkjølet. Det er nordisk hud som er blitt solbrent, det er slapp kantine-wok, det er hvite løgn-eposter til veileder hvor jeg overdriver fremdriften. Det er klissete fingre, tyn av utskriftskvoten, det er gemyttlig stemning i kriminologireiret på St. Olavs plass. Og om en måned er jeg ferdig med laveregradsstudier.