Kursendring

For drøyt to år siden opplevde jeg noe som dyttet livet mitt i en helt annen retning enn jeg hadde ventet. Jeg var veldig nær bomben som gikk av i Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og det har preget tilværelsen min siden. De første månedene etter smellet greide jeg meg fint, fikk fast heltidsjobb og var travel med livet etter studiene.

Men så kom det en dag da det ikke gikk så greit lenger. Og den dagen ble til mange dager, dager preget av utmattelse og uro. Netter hvor jeg hadde mareritt etter mareritt og våknet ti-tolv ganger, mens jeg tidligere pleide å sove natten gjennom.

Det er slitsomt å bearbeide selve bombeangrepet. Det har vært skremmende å være redd for at livet aldri skal bli som før igjen.

Disse dagene som kom etter sammenbruddet har også ført til sorg. Først sørget jeg over alt jeg ikke har krefter til i den tilstanden jeg er i nå. Ikke i stand til å utføre det arbeidet jeg var så glad i. Ikke noe tyskkurs, crawling eller korsang. Sjelden ork til å treffe nevøene mine. Noen ganger har jeg følt at jeg avlyser flere avtaler enn jeg inngår. Siden ble jeg trygg nok til også å sørge over det jeg opplevde under terrorangrepet.

I dag vet jeg at jeg kommer til å bli bra igjen. Jeg får behandling som virker. Det vil ta lang tid før jeg igjen kan fylle livet mitt med alt jeg vil, men jeg vet at det tidspunktet vil komme. Og jeg har lyst til å skrive igjen.

Arbeidets velsignelse

Det blir ikke riktig å si at jeg nå har fått min første jobb. Jeg satt en del barnevakt tidlig i tenårene, og har hatt småjobber ved siden av skolegang og studier de siste ti årene. Men jeg har nylig fått min første jobb som bygger på studiene mine, og dét er en stor forandring. Jeg er nå fast ansatt som saksbehandler et sted i staten, og har dyktige og hyggelige kolleger. Det er ikke noe minus at jeg har fått et særskilt ansvar for seksjonens språkrøkt. Heller ikke fleksitidsordning eller betalt trening i arbeidstiden trekker ned. Dersom jeg nå bare får tid til å skrive litt her på strekke.net i tillegg, vil jeg si at arbeidslivet passer meg vel så bra som studentlivet.

Vatterte brystholdere (et øyeblikks innsikt)

Puppeplagg som skal gjøre puppene mindre puppeformede. Hva i all verden?

I mange år nå har jeg vært dobbeltarbeidende. Jeg har vært student på heltid, arbeidet deltid, og jeg har også valgt å bruke en hel del tid på å ivareta helsen min. Nå har jeg levert masteroppgaven min, og venter på sensuren. Jeg er ikke bekymret. Det føles som om tiden har åpnet seg, og jeg fryder meg over alt jeg kan gjøre i månedene og årene som kommer. Dette er noe av det jeg har lyst til å gjøre:

• Lære tysk
• Bruke fransken min
• Reise rundt i Europa med tog og romslig budsjett
• Lese meg opp på musikkteori
• Ta flere kurs i kordireksjon
• Lære crawl
• Starte et lite vokalensemble
• Lese forskningsrapporter uten å tenke på hva jeg skal bruke dem til

I tillegg skal jeg fortsette med å lese masse skjønnlitteratur av høy og lav kvalitet, se filmer, løpe litt - og bruke masse tid på dem som står meg nærmest. Alt dette har jeg imidlertid prioritert også mens jeg var student. Men alt dette andre - gjøremål jeg har lengtet etter, kunnskap jeg ikke har orket å tilegne meg - dette får jeg tid til nå. I årene og tiårene fremover. Jeg gleder meg sånn!

Avledning

Det franske ordet for "underholdning", divertissement, kan føres tilbake til verbet divertir, "å avlede" - det vil si "å avlede oppmerksomheten". Vi kan ane den latinske roten vertere, "å snu", "å vende", "å endre", både i substantivet og i verbet. På norsk kjenner vi igjen meningsinnholdet i et av synonymene til underholdning, atspredelse.

Vertere er også roten til det latinske ordet for "(rygg)virvel", vertebra. Jeg hadde en fransklærer som demonstrerte etymologien til verbet divertir ved å legge en hånd på hvert kinn og snu hodet brått i en annen vinkel. Slik fikk hun frem både elementet "å vende, avlede", og slektskapet med "vertebra": hun vred halsvirvlene i en annen retning, slik at hun måtte feste blikket på noe annet. Det å avlede oppmerksomheten fikk et fysisk aspekt - det er noe du gjør, du gjør det selv, og du bruker kroppen for å gjøre det.

Min erfaring er at dersom jeg avleder oppmerksomheten min ofte nok, i tilstrekkelig lange perioder, får jeg etterhvert behov for å avlede oppmerksomheten min fra det at jeg avleder oppmerksomheten min. Det er en utmattende øvelse.

Kan du kjenne fotsålene dine mens du leser dette? Merker du åndedrettet ditt? Holder du pusten, puster du raskt, er du avslappet i magemusklene? Avleder du oppmerksomheten din fra noe viktig idet du leser disse ordene?

Jeg er ikke borte,

jeg er bare ute og går meg en tur.