Hjemmestudier, del to: Hjemmeeksamen

I natt drømte jeg ihop to kapitler om Foucault som jeg ikke finner igjen når jeg blar gjennom pensum. Det er et rimelig sikkert tegn på at det er på tide å slutte med syvsoving, vonnegutlesing og radiolytting, og heller opprette det pokkers tekstdokumentet.

På plussiden kan jeg nevne at det har vært mindre spilling av lufttrombone den siste måneden. Til gjengjeld har jeg begynt å brumme altstemmen til "Mitt hjerte er ditt" mens jeg leser. Mon tro i hvilken grad det påvirker min evne til å tilegne meg kunnskap.

Du vet du er nedrig når

du - noe fyllesjuk og langt fra utsovet - står opp et kvarter før gjestene dine, drikker opp den gode appelsinjuicen, og gjemmer den tomme kartongen i skittentøyskurven.

Når gjestene så står opp, serverer du dem billig konsentratjuice (hvis pris du får refundert av studentforeningen din) med et stort smil.

Gjestene dine er for øvrig medlemmer av et mannskor som er kjent for å motta overnattende korkvinner med roser og sjokolade på hodeputa.

Jeg så i Berlin

En kvinne steg på S-banen. Røslig, i femtiårene. Forseggjort frisyre med leggevann og hårbøyle. Rød, sid skinnkåpe. Hun var både stor og bred, så det var snakk om mye skinn.

Etter å ha satt seg ned, fant hun frem en rosenkrans, komplett med krusifiks. Hele stasen lagd av rosa plast. Jesuslik i rosa plast. Rød hårbøyle. Rød kåpe.

Heldigvis satt hun med ryggen mot meg, skrått overfor meg. Jeg så og jeg så og jeg så. Rødt skinn, rosa plast. Leggevannsfrisyre.

Det er noe av det rareste jeg har sett.

Hjemmestudier

Fordeler: Blir ikke stressa, i motsetning til hva jeg ofte blir på lesesalen. Får både lest og tenkt grundig.

Ulemper: Tar meg ofte i uvedkommende gjøremål (som å stå foran speilet og imitere trombonelyd med oppblåste kinn og slappe lepper. Jeg er ganske flink!).

Inni er vi bittesmå

Jeg besøker ukentlig et forretningsbygg på Oslos vestkant. Det er en pen adresse, det er et pent hus, og de pene menneskene som jobber der har pene kontorer. Og pene inntekter (jada, jeg har undersøkt dem i skattelistene).

Jeg får en nokså uggen magefølelse av så megen penskap samlet på ett sted. Det hjelper ikke at alle i dette kontorfellesskapet - små advokatfirmaer, parterapeuter, psykiatere og psykologer - hovedsakelig lever av å hjelpe mennesker gjennom vanskeligheter. Mange av klientene som tusler gjennom gangene ser slitne, usikre og ulykkelige ut. Og får selvsagt sin usikkerhet understreket av alt det pene og vellykkede.

Men jeg har etterhånden gjennomskuet dem, og føler meg på ingen måte utilstrekkelig når jeg for ellevte gang hilser på kvinnen i sekstiåra som er penere og mer velkledd enn jeg noensinne har vært eller kommer til å bli.

For:

Disse menneskene tar åttehundre kroner per konsultasjon, men de tilbyr klientene sine toaletter der det ikke fins spor av håndsåpe. Jeg har aldri opplevd at der er såpe på toalettene, og jeg kan ikke forstå annet enn at såpemangelen er økonomisk betinget.
'
Og det gjør meg glad! Opprømt! Jeg ser for meg et dusin mennesker med lange, lange profesjonsutdannelser sitte i ampre fellesmøter, der de prøver å finne en akseptabel fordelingsnøkkel for såpeutgiftene. Og det går ikke! Her skal ingen yte mer enn de andre, og hvis klienter er det egentlig som vasker hendene oftest? Duftlys til eget kontor, ja - såpe til kollegaens klienter, nei! Kanskje jeg stakk ham i øyet med spaden, men han stjal av min søle!

Jeg blir rørt. Jeg blir litt myk inni meg. Jeg tenker på landets mest kjente jussprofessorer*, og føler så avgjort en ømhet for de pene menneskene i det pene forretningsbygget. Du kan ta mennesket ut av barnehagen, men du kan ikke ta barnehagen ut av mennesket.


*Eskeland: Jada, Domus Nova ligger 300 meter fra Universitetsplassen, og fortjener sannelig merkelappen "åpenbart perifert".

Jeg er ikke på fylla, leiligheten min lukter bare litt rart

Ikke marinér eiendelene dine - så som skinnvesker, jakker, luer, paraplyer - i rakı.

Hvis du allerede har marinert eiendelene dine i rakı; legg dem i en plastpose, forsegle den, og overlat den til renovasjonsetaten. Eiendelene dine vil ikke bli brukbare igjen om du vasker og lufter dem intenst. Derimot vil lukten av anis og gammal lerke smitte over på øvrige eiendeler - så som klær, lenestoler, leiligheter - og gi livet ditt i sin alminnelighet en eim av gal kattedame med langt fremskreden likøravhengighet.

Jeg håper dette er det siste jeg lærer om og av rakı på en stund.

Jeg er ikke bitter, jeg lukter bare litt rart

Ikke drikk rakı.

Hvis du likevel drikker rakı; sørg for at flaska har kork på før du legger den i veska di. Før. Ikke etter.