Jeg så i Berlin

En kvinne steg på S-banen. Røslig, i femtiårene. Forseggjort frisyre med leggevann og hårbøyle. Rød, sid skinnkåpe. Hun var både stor og bred, så det var snakk om mye skinn.

Etter å ha satt seg ned, fant hun frem en rosenkrans, komplett med krusifiks. Hele stasen lagd av rosa plast. Jesuslik i rosa plast. Rød hårbøyle. Rød kåpe.

Heldigvis satt hun med ryggen mot meg, skrått overfor meg. Jeg så og jeg så og jeg så. Rødt skinn, rosa plast. Leggevannsfrisyre.

Det er noe av det rareste jeg har sett.

Hjemmestudier

Fordeler: Blir ikke stressa, i motsetning til hva jeg ofte blir på lesesalen. Får både lest og tenkt grundig.

Ulemper: Tar meg ofte i uvedkommende gjøremål (som å stå foran speilet og imitere trombonelyd med oppblåste kinn og slappe lepper. Jeg er ganske flink!).

Inni er vi bittesmå

Jeg besøker ukentlig et forretningsbygg på Oslos vestkant. Det er en pen adresse, det er et pent hus, og de pene menneskene som jobber der har pene kontorer. Og pene inntekter (jada, jeg har undersøkt dem i skattelistene).

Jeg får en nokså uggen magefølelse av så megen penskap samlet på ett sted. Det hjelper ikke at alle i dette kontorfellesskapet - små advokatfirmaer, parterapeuter, psykiatere og psykologer - hovedsakelig lever av å hjelpe mennesker gjennom vanskeligheter. Mange av klientene som tusler gjennom gangene ser slitne, usikre og ulykkelige ut. Og får selvsagt sin usikkerhet understreket av alt det pene og vellykkede.

Men jeg har etterhånden gjennomskuet dem, og føler meg på ingen måte utilstrekkelig når jeg for ellevte gang hilser på kvinnen i sekstiåra som er penere og mer velkledd enn jeg noensinne har vært eller kommer til å bli.

For:

Disse menneskene tar åttehundre kroner per konsultasjon, men de tilbyr klientene sine toaletter der det ikke fins spor av håndsåpe. Jeg har aldri opplevd at der er såpe på toalettene, og jeg kan ikke forstå annet enn at såpemangelen er økonomisk betinget.
'
Og det gjør meg glad! Opprømt! Jeg ser for meg et dusin mennesker med lange, lange profesjonsutdannelser sitte i ampre fellesmøter, der de prøver å finne en akseptabel fordelingsnøkkel for såpeutgiftene. Og det går ikke! Her skal ingen yte mer enn de andre, og hvis klienter er det egentlig som vasker hendene oftest? Duftlys til eget kontor, ja - såpe til kollegaens klienter, nei! Kanskje jeg stakk ham i øyet med spaden, men han stjal av min søle!

Jeg blir rørt. Jeg blir litt myk inni meg. Jeg tenker på landets mest kjente jussprofessorer*, og føler så avgjort en ømhet for de pene menneskene i det pene forretningsbygget. Du kan ta mennesket ut av barnehagen, men du kan ikke ta barnehagen ut av mennesket.


*Eskeland: Jada, Domus Nova ligger 300 meter fra Universitetsplassen, og fortjener sannelig merkelappen "åpenbart perifert".

Jeg er ikke på fylla, leiligheten min lukter bare litt rart

Ikke marinér eiendelene dine - så som skinnvesker, jakker, luer, paraplyer - i rakı.

Hvis du allerede har marinert eiendelene dine i rakı; legg dem i en plastpose, forsegle den, og overlat den til renovasjonsetaten. Eiendelene dine vil ikke bli brukbare igjen om du vasker og lufter dem intenst. Derimot vil lukten av anis og gammal lerke smitte over på øvrige eiendeler - så som klær, lenestoler, leiligheter - og gi livet ditt i sin alminnelighet en eim av gal kattedame med langt fremskreden likøravhengighet.

Jeg håper dette er det siste jeg lærer om og av rakı på en stund.

Jeg er ikke bitter, jeg lukter bare litt rart

Ikke drikk rakı.

Hvis du likevel drikker rakı; sørg for at flaska har kork på før du legger den i veska di. Før. Ikke etter.

De studentikose beveggrunner

Jeg sitter på lesesalen. Jeg er tilbake på St. Olavs plass, sånn på ordentlig, og det føles godt. Jeg nyter utsikten.

Jeg tar kurs i statistisk metode, og jeg digger det. Jeg har blanke ark og markeringstusjer til. Snart har jeg kalkulator, også.

Det er mulig jeg burde slåss med studiekonsulenter og StudentWeb hvert eneste semester, sånn at jeg alltid kunne nyte godt av kombinasjonen motivasjon + trass. På den annen side er jeg redd flere slike semesterstarter ville redusere levealderen min betydelig.

Men jeg ville ha dødd sprenglærd, da!

Brev til en studentferierende

Kjære Strekker!

Før eller siden skal du i gang med å planlegge sommeren 2009. Da er det tre-fire ting jeg skulle ønske du kunne ha i bakhodet:

1. Det kan være deilig å bedrive noe annet enn lønnsarbeid mellom semesterslutt og semesterstart, selv for oss under 30.

2. Det kan være dumt å ta ut bare én ukes ferie, for så å bruke den på å ta et kurs i kordireksjon. Ja, det er moro-moro, men det er også slitsomt-slitsomt.

3. Når du har en fridag, og bruker den på å sove til halv fire om ettermiddagen - for så å være kake igjen klokka ti om kvelden, så har du antagelig jobbet litt for mye. Jo, SELV om du fant krefter til å legge sammen klesvasken og ta frokostoppvasken i løpet av dagen. Jeg mener det

4. Du blir ikke noe rikere selv om du jobber masse og ikke tar fri. Du sitter bare og bestiller klær og sminke på nettet i arbeidstiden. Jeg tror faktisk ikke du skal jobbe særlig mange timer før utgifter overstiger inntekter. Og det viser seg at du ikke kan ha på deg alle lebestiftsfargene på én gang, uansett.

Med ønske om at du snarlig begynner å lære av dine feil,

Strekker