søndag 1. februar 2009

For-fest uten bygdedyr (fylla)

Abre skrev om bygdedyret. Jeg har tenkt på det innlegget.

Selv er jeg født og oppvokst innenfor Ringvei 2 i Oslo. Det er riktignok et geografisk område som rommer like mange mennesker som en stor norsk by - men likevel: Man skulle tro at det arter seg mer som en landsby?

Jeg vet ikke helt. Jeg omgås Pingu regelmessig, men bortsett fra dét er det sjelden jeg så mye som ser mennesker jeg gikk på barne- eller ungdomsskole med. * For å illustrere: Jeg traff en ungdomsskolebekjent - initiert - for åtte måneder siden, og jeg traff en barneskolebekjent - initiert - for to år siden.

I dag var jeg på for-fest hos en bekjent jeg gikk på videregående med. Hos henne traff jeg en kvinne jeg har gått i barnehage med. Det var så rart! Vi har sett hverandre innimellom, men jeg kan ikke huske å ha ført en samtale med henne siden barnehagen. Der satt vi, to voksne mennesker, og båndet mellom oss var altså barnehagen. Det lot ikke til at vi hadde allverdens å snakke om i dag. Jeg husker at moren hennes hadde en samling av barbiedukker fra sekstitallet, med klær og tilbehør og alt. Vi fikk se på dem - men ikke leke med dem. De var flotte! Det nevnte jeg, og hun husket.

For min del ble for-festen sluttfest, de andre endte opp på et utested hvor jeg ikke orket å være. En slitsom mann i køen foran utestedet (jeg går vanligvis ikke på steder der man må stå i kø) prøvde å sjarmere meg med mandalsdialekten sin. Jeg sa: - Jeg er ikke interessert, og dessuten minner dialekten din meg om bestemoren min. Han sa: - Alle bestemødre elsker meg.

Jada, jada, jada. Jeg foretrekker å legge meg, nå som jeg har fylleblogget ferdig.



(*Inntaksreglene for videregående er litt varierende i Oslo. Da jeg begynte på videregående, var det ikke geografisk regulert inntak. Så jeg har gått på videregeående med folk fra hele byen.)

7 kommentarer:

  1. Ja, der har du en forskjell fra bygda: at selv gamle (litt) kjente kan bli usynlige.

    Ellers må jeg si at du er veldig flink til fylleblogge.

    SvarSlett
  2. Jeg er ofte overrasket over hvor sjelden jeg ser mennesker fra barne- og ungdomstida. De har vel neppe flyttet annetstedshen, alle sammen?

    - Joda, jeg kjenner min plikt, og blogger mens jeg venter på at ruskurven skal snu, sånn at jeg kan legge meg. Det er interessant at jeg kan være i stand til å ringe til venner jeg sjelden ser - "bare for å prate!" klokka to om natta, samtidig som jeg kan skrive relativt feilfritt. Det er som om min sosiale og min språklige intelligens følger to ulike beruselsesforløp...

    SvarSlett
  3. Jeg skriver ortografisk riktig og ukontroversielt når jeg er full. Slurv og overraskelser sparer jeg til jeg er edru igjen, ellers kunne jo noen tro at jeg har mistet kontrollen (Og det har jeg jo men bare når jeg er klin edru).

    SvarSlett
  4. Hehe..
    Jeg tror rettskrivningen er grei, men at jeg skriver noe springende og uklart i fylla. Men dette roper på forskning.

    SvarSlett
  5. fr.martinsen: Det må jeg si! Selv får jeg ofte et snev av gla'panikk når jeg våkner og skjønner at den blogginga likevel ikke var en drøm. Men det har jo gått bra til nå. Og det er like greit å kanalisere noe av sms-energien over hit når jeg er full, det gjør mindre (ingen?) skade.

    abre: Forsk! Forsk! Forsk! Og husk: Publish or perish. ;)

    SvarSlett
  6. motherfucker!!!!!!!!!!

    SvarSlett