Leidi er rett

En forståsegpåer som er glad i meg har forlangt at jeg skal lese mer pensum. Han har varslet at han kommer til å fingranske strekke.net etter tegn på at jeg er juridisk inspirert.

Forståsegpåeren har truet i lang tid. Da han i dag avlyste en intensjonskaffeavtale, bestemte jeg meg for å begynne på læreboka i internasjonale menneskerettigheter.

Og hva fant jeg? Hvilken epigraf hadde forfatteren valgt? Jo:

Snigelen

Snigelen skrid yver vegen
med augo på stett
han gjev svarten
i farten
berre leidi er rett

Olav H Hauge

Så pøh på deg, forstådegpåer. Jeg er kanskje en snegle, men jeg har pensum i ryggen.

En prinsippenes kvinne

- Jeg var på byen forrige helg, sammen med en kollega, og så traff vi en venn av ham.
- Å ja?
- Ja, en mann, altså.
- Ååå ja?
- Ja, han var skikkelig heit! Og ganske hyggelig, lett å prate med. Og så blei det rimelig seint, da, og så blei jeg med ham hjem. Og så... ja. Så blei det pulings, da, veit du. Og han var så heit! Så innmari dritfin og heit!
- Så hyggelig, da?
- Ja! Men... det som er litt teit, er at jeg kunne ha tenkt meg å treffe ham igjen.
- Teit, åssen da?
- Jo, for han var skikkelig heit, samtidig som han ikke var helt min type. Ikke noen jeg kunne forelska meg i, liksom. Og du veit jo at jeg har sett etter en pulevenn. Så det var liksom perfekt, ikke sant?
- Joda..?
- Men så... så viser det seg at han er veganer. Fy faen!
- ...?
- Ja, altså, hadde det vært på grunn av klima og forbruk og sånt... men nei! Det er fordi han syns det er dumt å drepe for å spise!
- ...
- Ja, fy faen. Helt forjævlig. Skikkelig turnoff. Så ham kan jeg ikke treffe igjen.
- Fordi han er veganer?
- Ja.
- Fordi han er veganer fordi han syns det er galt å drepe dyr?
- Ja!
- Neivel.
- Men det er synd, ass. For han var skikkelig heit!

Ett glass vin gjør neppe skade, det er forlengelsen med øl, whisky og våkenatt jeg er skeptisk til

[Vekkerklokke]
[Assorterte gutturale lyder, klagende]

- I feel like shit.
- Well, I feel like a flower!

Kakebanken.no?

Én gang i måneden inviterer Peter alle han kjenner hjem til seg på fika. Hver gjest tar med seg 50 kroner og bakverk av et eller annet slag. Pengene går i en felles pott, og kaker, kjeks og scones svelges unna med bravur.

Så finner Peter frem mac'en og projektoren og logger seg inn på kontoen sin på Kiva.org. Stemningen i rommet går fra avslappet til skjerpet. Et tjuetalls mennesker skal bli enige om hvilke foretak som skal få låne penger fra fellespotten denne måneden. Velkommen til møte i Kakbanken!

Som alle gode sosialdemokrater steiler jeg ved tanken på veldedighet, men mikrokreditt er jo ikke veldedighet.

Jeg var på fika med Kakbanken i helgen. Kynismen min fikk seg et skudd for baugen. Kaker og mikrokreditt er rett opp min gate. Nå lurer jeg på å starte filial i Oslo. Noen interessenter?