mandag 19. januar 2009

Noen ganger er jobben min sånn

Gjennom Slottsparken litt før sju om morgenen. Nysnø og stille. Vett til å ta på meg gummistøvler! Mennesker som kløner seg gjennom snøfonnene langs veien, vi smiler konspiratorisk til hverandre. Lyden av rådhusets klokkespill klokka sju.

Fremme på jobb: Sitte i en fredelig krok med selvvalgt pensum. Druer. Nettaviser. Vifteovn foran føttene. Gratis kaffe i kantina. De fleste som passerer gjennom resepsjonen smiler og sier noen ord om snøen. Noen få forbanner vinteren. Jeg smiler til alle, tenker at det er lenge til eksamen og fire dager til lønning, og gleder meg til suppen jeg skal lage i kveld. Må huske å kjøpe hvitløk.

6 kommentarer:

  1. Det fine med kongehuset er at det alltid er så bra preparerte vandreruter gjennom slottsparken.

    SvarSlett
  2. Enig! Noe er det altså godt for. Men brøytekantene langs Ibsens gate er fortsatt meterhøye. Heldigvis har vifteovnen rukket å tørke strømpebuksene mine nå (skulle nok hatt gamasjer over støvlene).

    SvarSlett
  3. Ja, resten av Oslo står rett og slett i grell kontrast. Gi Kongen ansvaret for brøyt, han får åpenbart ting gjort.

    SvarSlett
  4. Åh, ja! Håper han delegerer oppgaven til Garden. Tenk så søtt det ville sett ut med snømåkende gardister i alle gater.

    Hva er det forresten med meg og gardeeffekter? Har jeg en slags kongehus- eller militærfetisj jeg ikke vil vedkjenne meg?

    SvarSlett
  5. Det er vel din barndom i uniform som slår ut. Hadde du glemt den?

    SvarSlett
  6. Anonym: Nei, jeg har ikke glemt. Det rykker i korpsfoten hver gang det våres. Takk for oppklaringen!

    SvarSlett