Er pro forma-ekteskap nødvendigvis galt? Nærmere Bestemt; hvorfor bør ikke pro forma-ekteskap gi grunnlag for oppholdstillatelse?
Hvorfor bør myndighetene vurdere hva slags motiver folk har for å gifte seg? Mille Marie og Stein Erik nyter fulle rettsvirkninger av ekteskapet sitt, uten at et forvaltningsorgan forsøker å finne ut hvorvidt "ekteskapet er helt uten faktisk realitet og er inngått kun med det formål å omgå lovregler om innvandring". Hva om man byttet ut setningen "kun med det formål å omgå lovregler om innvandring" med en vilkårlig setning - f. eks "kun med det formål å trasse foreldrenes vilje" eller "kun med det formål å leve i enda større overflod enn før", og praksisen fremstår som heller underlig. Men slik er rettstilstanden i Norge, bare se NOU 2004: 20 ny utlendingslov s. 226, som er sitert i en praktisk redegjørelse for praksisen rundt pro forma-ekteskap.
Hvis du vil gifte deg med en person som trenger oppholdstillatelse for å bo i norge, har du dessuten ingen mulighet til å være særbo. Dét er forbeholdt folk som alt har permanent oppholdstillatelse. At du bor på Mysen mens ektefellen blir boende i hjemlandet - for eksempel Libanon - er kanskje litt særere særbo enn dere hadde tenkt dere?
Jeg er interessert i synspunkter, og ikke ute etter å starte en folkeaksjon for pro forma-ekteskap. Pro forma-avtaler blir vanligvis underkjent i rettsavgjørelser, hovedregelen er at avtalen må ha en realitet for å være gyldig. Men hva skal til for å fastslå realitet i ekteskapskontrakten - hvilke vilkår må man oppfylle? Må man bo sammen? Elske hverandre (det ville vært spennende å se en høyesterettsavgjørelse på hva "kjærlighet" er, i juridisk forstand!)? Ha barn sammen, eller ha til hensikt å få eller adoptere barn? Skal ekteskap mellom personer med oppholdstillatelse i Norge anses som oppløst i det øyeblikk ett eller flere av disse kravene ikke lenger er oppfylt?
Når vi vet at folk til alle tider har inngått ekteskap med høyst forskjellige motiver, og at det krav til "realitet" som UDI oppstiller nok ikke alltid har vært oppfylt, hvorfor skal ekteskap på tvers av landegrenser settes i en særstilling? En ting som er sikkert, er at det er en svært bekvem måte for forvaltningen å regulere tilstrømmingen av mennesker utenfor EØS-landene. "Bekvemmelighet" er et tvilsomt prinsipp. Jeg kommer til å fortsette å lete etter gode, prinsipielle begrunnelser for ordningen.
Det handler bare om å sette opp begrensninger. Hensikten med disse begrensningene er ikke alltid like fornuftige heller. Men man må altså ha grenser har jeg skjønt. Siden jeg ikke føler at jeg helt kan forholde meg til alle disse grensene så prøver jeg i det minste å ikke være i nærheten av å bidra til at de opprettholdes og utøves, noe min kompetanse skulle tilsi at jeg kunne vært med på. Men det blir ikke færre grenser av den grunn og de blir ikke mer rettferdige, forståelige eller "riktige". Hva skal en gjøre? Begynne i pro-formagiftemålbransjen??? Legge ut annonse på Finn.no.: Ønsker du oppholdstillatelse, et bedre liv, et verre liv, en ny sjanse, hva som helst, bare det kan oppnås gjennom ekteskap så er jeg den du leter etter; relativt oppegående pro-formabrud med innsikt, utsikt og emapti. Det skulle tatt seg ut, helt ærlig! Man kan nesten strengt tatt spørre seg om ikke hele ekteskapet burde avvikles da det faktisk er en meget problematisk insitusjon å forholde seg til;-)
SvarSlett