onsdag 4. juni 2008

Problematisk uproblematisk om abort

Den 29. juni dekker Dagsavisen abortlovens 30-årsdag på nyhetsplass: En dobbeltside der journalist Heidi Taksdal Skjeseth snakker med tre unge kvinner og med fødselslege Gro Nylander. Videre presenteres to faktabokser om abortlovens historie og statistikk over aborter i Norge*.

Jeg var nokså forundret og ganske forarget da jeg hadde lest saken. Ingen som har innvendinger mot gjeldende lovverk, eller mot abort som sådan, kommer til orde. Ingen kritiske oppfølgningsspørsmål fra journalisten. Ingen konfrontasjon mellom tilhengere og motstandere av loven - med de verdiavklaringer dét kunne føre med seg. Nylander imøtegås ikke, selv når hun kommer med utsagn som "[s]pørsmålet er om inngrepet skal utføres trygt eller være risikofylt". Sitatet oppsummerer på mange måter Dagsavisens dekning av merkedagen.

Personlig mener jeg at dagens abortlov ligger nær den beste juridiske løsningen for å regulere et område med mange etisk problematiske aspekter. Jeg vil verken ha strikkepinne eller abortnemnd som normalordning.
Men jeg forventer selvsagt at journalister skal søke å belyse flere sider av saken – særlig når det gjelder et såpass omstridt tema**. Å unngå problematisering ved å vinkle det hele som en ”jubileumssak” – for ikke så si ”gla’sak” – fritar ikke journalisten for hennes plikt til å være kritisk til kildene.

Nyhetssaken i Dagsavisen fremstår mest av alt som et partsinlegg. Dét er problematisk.




*Her går jeg ikke nærmere inn på Dagsavisens bruk av positivt ladede begreper som "fri abort" i faktaboksene i stedet for det mer korrekte "selvbestemt abort". Men begrepsbruken bidrar til min oppfatning av nyhetssaken som farget.

**Kaia Storvik nyanserer noe på kommentarplass dagen etter, den 30. juni. Det hjelper lite; skaden er allerede skjedd - på nyhetsplass.

3 kommentarer:

  1. Jeg er enig i at Dagsavisens dekning godt kunne ha vært litt mer nyansert, altså med noen kritiske røster til stede. På den annen side var Kaia Storviks kommentar veldig god.

    Jeg er også enig i at vi må kunne snakke om de problematiske sidene ved abort. Jeg ser ingen annen fornuftig løsning enn at vi har selvbestemt abort her i landet, rett og slett fordi alternativene til det blir så altfor feil. Samtidig er det vel i alles interesse at aborttallene går ned, og da først og fremst ved at man reduserer antallet uønskede graviditeter.

    Så hva er veien å gå? Rådgiving, rådgiving, rådgiving - til ungdom, først og fremst. God tilgang på prevensjon - til ungdom, først og fremst. Gode sosiale ordninger for de som velger å beholde barnet, slik at abort ikke velges først og fremst av økonomiske grunner. Og muligheter for sterilisering uten at det skal koste 6000 kroner (eller noe deromkring) for voksne kvinner som føler seg ferdige med å føde.

    Jeg bet meg for øvrig merke i noe som sto i den historiske faktaboksen til Dagsavisen: "Halvparten av dem som får avslag på abortbegjæringen, fullfører ikke svangerskapet. På 50-tallet finner det sted ca. 3.000 legale aborter og 7.000-10.000 illegale aborter i året."

    Det er jo virkelig alarmerende tall.

    SvarSlett
  2. Takk for sindig og god kommentar. Jeg anbefaler Maria Reinertsens leder i siste utgave av Morgenbladet, og ber om henstand til heten går et annet sted. Skal prøve å følge opp med et nytt innlegg!

    (Skrive seg bak øret: Ikke synse når det er for varmt.)

    SvarSlett
  3. Jeg syns Marianne Mjaaland sier interessante ting i Lang lunsj (Østlandssendingen 11/6). Merk at hun ikke er tilhenger av nemnd, hun heller.

    SvarSlett