torsdag 7. februar 2008

En prinsippenes kvinne

- Jeg var på byen forrige helg, sammen med en kollega, og så traff vi en venn av ham.
- Å ja?
- Ja, en mann, altså.
- Ååå ja?
- Ja, han var skikkelig heit! Og ganske hyggelig, lett å prate med. Og så blei det rimelig seint, da, og så blei jeg med ham hjem. Og så... ja. Så blei det pulings, da, veit du. Og han var så heit! Så innmari dritfin og heit!
- Så hyggelig, da?
- Ja! Men... det som er litt teit, er at jeg kunne ha tenkt meg å treffe ham igjen.
- Teit, åssen da?
- Jo, for han var skikkelig heit, samtidig som han ikke var helt min type. Ikke noen jeg kunne forelska meg i, liksom. Og du veit jo at jeg har sett etter en pulevenn. Så det var liksom perfekt, ikke sant?
- Joda..?
- Men så... så viser det seg at han er veganer. Fy faen!
- ...?
- Ja, altså, hadde det vært på grunn av klima og forbruk og sånt... men nei! Det er fordi han syns det er dumt å drepe for å spise!
- ...
-
Ja, fy faen. Helt forjævlig. Skikkelig turnoff. Så ham kan jeg ikke treffe igjen.
- Fordi han er veganer?
- Ja.
- Fordi han er veganer fordi han syns det er galt å drepe dyr?
- Ja!
- Neivel.
- Men det er synd, ass. For han var skikkelig heit!

5 kommentarer:

  1. I Sverige var det snakk om noe som het «militanta veganer». Jeg fikk aldri helt klart for meg om det var folk som syntes det var ok med vold mot andre mennesker, men helst ikke ville spise dyr...

    Det er forøvrig i India det skjer på vegan-vegetarian-fronten.

    SvarSlett
  2. Kanskje den skikkelig heite kollega-vennen skulle dra til India, da. Han er sjanseløs hos min prinsippfaste bekjente.

    Episoden er forresten gjengitt med tillatelse, kjærlighet, og en viss dose sympati. Jeg kan også bli litt aggressiv av folk som ikke spiser kjøtt. Fullstendig irrasjonelt og urimelig, jeg vet det. Men slik er jeg altså skrudd sammen.

    (Men for min egen del må jeg si at skikkelig heit trumfer vegan åkken dag som helst.)

    SvarSlett
  3. De militanta veganerna hørtes forresten skumle ut! Kan du gjøre litt research på dem?

    I Göteborg traff jeg en polare, en medisinstudent, som nylig hadde meldt seg inn i Medicinsk Feministisk Front. Jeg ga ham pluss i margen for feminismen, men syns disse frontgreiene lød tvilsomme.

    SvarSlett
  4. Åh, det minner meg om hun i den britiske sit-com med hun ene heksa i Harry Potter og han gærne som drar til USA for der kryr det med pene jenter som vil bli sjekket opp i Love Actually. Uanset, hun ene i den serien, hadde en gitar på hybelen sin, som en slags test. Om hun hadde med seg en fyr hjem, og han tok opp gitaren og begynte å spille på den, så ble kastet på hue og rævva ut. Nå liker jeg gitarspillende menn selv, men man må bare ha sansen for den typen filtreringsystem for menn.

    SvarSlett
  5. Sonja: Ja, vi må jo ha enkelte metoder for grovsortering.

    Personlig er jeg ambivalent til denne gitarspillingen, men kunne godt hatt flyktige forbindelser med både veganere og mmmmmhhh... metodister, for eksempel?

    Det er jo ikke som om vi er for kresne i utgangspunktet, hverken du eller jeg. Tenk hvordan det ville gått hvis vi ikke hadde lignende systemer som denne vegan-skeptikeren.

    SvarSlett