Jeg begynte å studere kriminologi i 2004 fordi jeg var interessert i strafferett og straffesystemer. I løpet av det første året med kriminologi savnet jeg de juridiske perspektivene, og hoppet over til jusstudiene.
Etter to år med juss var jeg lei av det pedagogiske opplegget på jussen i Oslo. Dessuten greide jeg ikke å interessere meg noe videre for emner som selskapsrett og obligasjonsrett, så å gjøre ferdig en juridisk utdannelse fristet ikke.
Jeg valgte å gjøre ferdig bachelorgraden min i kriminologi i stedet, med juss som støtteemner og frie emner. Mens jeg skrev bacheloroppgave, syntes jeg det var fælt ikke å kunne bruke mer av jusskunnskapene mine. Veilederen min, som var rettssosiolog, ba meg flere ganger om å tone ned det juridiske preget i teksten. Jeg oppfattet dette som meningsløst, ettersom jeg tok mål av meg til å drøfte en paragraf i den nye utlendingsloven i lys av kriminologisk teori. Og så skulle ikke jussen være relevant? Jeg lurte fælt på om jeg egentlig hørte hjemme i akademia, og i hvilken disiplin jeg eventuelt passet inn.
Fem år etter at jeg begynte å studere kriminologi - fordi jeg var interessert i strafferett - tar jeg mastergrad i rettssosiologi. Jussen får jeg bruke, den sosiologiske forståelsen jeg har fått gjennom kriminologistudene tar jeg med meg - og interessefeltet mitt er for tiden spesiell forvaltningsrett. Både svært nær utgangspunktet mitt, og samtidig et stykke unna. Jeg tilhører samme institutt som da jeg begynte ved UiO, og har hele tiden holdt meg til juridisk fakultet. Jeg er stadig opptatt av rettslige problemstillinger. Men både perspektiver, metoder og rettsområde ligger delvis utenfor kriminologien.
Jeg skrev dette for å prøve å oppsummere for meg selv hvordan jeg havnet her hvor jeg er nå. Det er ingen vits i å legge skjul på at jeg har grått mye underveis, og tvilt både på valgene jeg har tatt og mine egne evner og muligheter. Da jeg begynte, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle hoppe frem og tilbake mellom instituttene. Det har ikke hjulpet at universitetsstudier i dag preges av modultenkning og tidspress - jeg så aldri for meg muligheten til å sette sammen et studie som interesserte meg helhjertet. Men i dag er jeg fullstendig sikker på at det er i rettssosiologien jeg hører hjemme. Jeg elsker faget mitt, og har stor glede og nytte av den litt uvanlige sammensetningen av samfunnsfag og juss.
