Etter ein rangel

Den beste nyttårsaftenen var den hvor Harald, Reka, Ninja og jeg spiste en rolig middag på Bjølsen.

[Fig. 1: "Et par pils" med Leif og Pingu]

Vi hadde ikke tenkt å feire så voldsomt. Men ølet smakte godt, og vinen smakte godt, og noen hadde sprit, og dét kan jo skylles ned med øl, og dét er jo noe alle vet at både B- og C-språk tar seg opp med en moderat promille og vips ringte jeg en halvtimes mobilsamtale til Frankrike, og så måtte jeg legge på, for stua var blitt varm i trøya (egentlig satt vi på rommet til Harald, men Harald bodde i det som var ment å skulle være stue, og fikk intimgrensene sine krenket deretter), og så gikk vi ut for å se på rakettene, men Reka og Ninja forsvant med bussen mens Harald og jeg ble praiet av to menn som insisterte på at de hadde en fest gående med alkohol så vel som Topp Stemning i massevis, så da ble vi med dem, til en ungkarskåk med pornoblader på do og stort lerret i stua, og mennene (for det var selvsagt bare menn der) holdt på for seg selv, men så skulle de imponere med projektoren sin, og tror du ikke de hadde time på time med konsertopptak av The Cure, og Harald så og så og så og siklet litt også, tror jeg, mens jeg viklet meg inn i en dyp samtale med en beskjegget og forsåvidt hyggelig kar, og Harald ble så full at hun ikke greide å snakke, men hun demonstrerte med fakter og mimikk at hun var sint og sur, så hun fikk tak i Reka på telefon, og så forlot hun festen for å finne en annen fest på Tøyen et sted, men jeg ble igjen, og jeg drakk, og jeg så The Cure, og jeg drakk, og jeg så The Cure, og jeg skrålte og jeg skålte, og jeg kom meg ikke hjem før det var blitt morgen.

Og vi spiste kalkunrester i to uker, minst, Harald og jeg.

[Fig. 2 og 3: Reka "lager nattmat på gasskomfyr" i Minsk]

Men i år, i år skal det bli en enkel og rolig kveld.

Jeg har ikke planlagt noe, ikke før i dag. Bare en kyllingrett. Og en gulrotkake, og kanskje en skvett rom til kaffen. Bare Merra og jeg, og kanskje Harald og Marte og Svensken, og raufossfræmæn, og Svetlana har jeg glemt å spørre, vil du?, og Leif tar ikke nei i sin munn, og ikke Bjalten heller. Og ingen skal lokke oss med på lummer ungkarsfest, og ikke skal jeg drikke, bortsett fra den lille skvetten med rom til kaffen.

Og jeg skal våkne alene, i min egen seng, uten fredagsforherligende sanger på hjernen, og oppvasken skal være tatt, og der skal ikke være middagsrester igjen, nei.